Stufsrudborgen, Holmestrand

Fakta
  • 1,2 km (en vei)
  • 36 minutter (vår tid opp)
  • Ca 100 høydemeter
  • Lett
  • Bålplass
  • Geocacher
  • Topptur
  • Merket sti
  • Bygdeborg
  • Kart: Tur- og løypekart Botnemarka og Hillestad

Turbeskrivelse

Med fint påskevær var det en perfekt anledning for en tur for hele familien. Denne turen har vært planlagt flere ganger tidligere, men det har ikke blitt noe av. Det var med andre ord på høy tid at den ble realisert.

Traktorveien inn til parkeringen er skiltet, så det skal være greit å finne fram. Men, det kan være en idé å ta det med ro på traktorveien, spesielt om du har en lav bil.

DSC01267

Moder natur har herjet med skogen.

Fra parkeringen går det først innover på traktorvei. Det er ikke favoritten til Casper, men det er flere vindfall og knekte trær, så vi har litt å snakke om på veien. Når vi nærmer oss stien sender vi Casper i forveien for å finne denne. Stien skal være skiltet, men når vi kom fram lå skiltet på bakken. Vi støttet dette opp til en stolpe, så er det i hvert fall litt tydeligere hvor stien går.

DSC01268

Casper har funnet stien og viser vei.

DSC01289

Skiltet er på plass igjen.

Stien vi kommer inn på er tydelig merket, dette må være det best merkede turen vi noen sinne har gått. Her er det ingen fare for å gå seg vill.

DSC01288

Bedre merking skal du lete lenge etter.

Starten på stien var litt bløt, men det tar ikke lange tiden før vi begynner klatringen og da ble det også tørt og fint. Her er det fin skogssti oppover, akkurat slik Casper liker.

Når vi nærmer oss toppen kommer vi til murene til Bygdeborgen. Først en mur, og så en stund etterpå kommer mur to og tre.

DSC01275

Casper nærmer seg første mur.

DSC01276.JPG

Første mur, fra den andre siden

Vi skal ikke skryte på oss å ha vært på veldig mange bygdeborger, men noen har det blitt, og dette er den klart best bevarte av dem. Det er ingen tvil om hvor murene har stått.

DSC01278

Nina og Casper ved mur 2 og 3 (og en halv-mur mellom)

Her er det bare å fortelle etter beste evne hva bygdeborgen ble brukt til. Er du i tvil, så er det et informasjonsskilt ved starten som det går an å ta en titt på.

DSC01280 - Copy

Ingen tvil om at vi har kommet til toppen

Etter det tre murene kommer vi opp på flata på toppen. Her er det fine plasser å slå opp et telt dersom du har tenkt til å overnatte, men vi tar turen opp til nordenden hvor det er satt opp en benk og det er en bålplass.

DSC01283

Fin plass på toppen

En annen barnefamilie hadde kommet før oss, så vi tok plassen rett på nedsiden, med god utsikt over Foksetjern. Her er det bare å slå seg ned og finne roen.

DSC01284

Camp Bangås

Etter en kafferast bar det tilbake samme veien som vi kom. Her kan vi godt finne på å ta turen igjen, med venner og kjente.

Stufsrudborgen
Reklamer
Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Vardekollen – Skroppfjell, Kongsberg

Fakta

  • 5,4 km (rundtur)
  • 3:30 (vår tid, inkl matpause)
  • Ca 400 høydemeter
  • Krevende
  • Geocache
  • Bålplass
  • Toppekasser
  • Klatretre
  • Kart: Turkart Hajern-Skibergfjell-Gravdalsmarka

Turbeskrivelse

For litt tre år siden gikk jeg og Casper en tur til Vardekollen. Nå har han blitt større, og det var på tide å gjenta en vellykket tur, og gjøre den litt lenger. Derav er også vanskelighetsgraden satt et hakk høyere.

DSC01229

«Trollskjegg»

Starten på denne turen er akkurat som forrige gang, opp på Vardekollen. Men nå går vi turen tidligere på året, så det er det er ikke noe liljekonvall eller jordbær denne gangen. Det er derimot rikelig med vakre blåveis. Mange tror at blåveisen er fredet, det er den ikke, men det er likevel fint å la den stå slik at andre turgåere også kan få glede av dem.

DSC01248

Vakker blåveis

Turen opp er like fin som forrige gang, og like bratt. Dette er bør nok ikke være den første turen du tar med barna på. Men det er mange fine varder oppover, og har du lest boka «Varden Steinar og drømmen om å gå» så er det fullt mulig å komme med en og annen historie på veien, som fenger de små. Den boken kan helt klart anbefales til turglade barn.

DSC01222

En av mange varder underveis

Halvveis opp er Casper sliten, og hva er da mer naturlig enn at han finner ut at det er et tre og noen store steiner langt oppi ei ur, og dit vil han. Da er det bare for far å vente, å la han klatre. Fysiske utfordringer er bare positivt, det er ikke mye galt med motorikken i hvert fall.

DSC01227

Casper har funnet seg et fint sted å klatre opp til.

Flere steder på veien får vi små glimt av utsikten, men det er ikke før vi når toppen av Vardekollen at den virkelige utsikten åpenbarer seg. Her er det fint å sette seg ned, og som vanlig nyter vi et måltid. Det har også blitt vanlig at jeg har med stormkjøkkenet og koker meg litt kaffe på turen, så også denne gangen.

DSC01232

Flott utsikt

DSC01234

Tid for lunsj

Forrige gang vi var her var Casper mindre, så jeg tenkte ikke på det fine klatretreet her oppe. Det gjorde jeg forsåvidt ikke denne gangen heller, før Casper var på full fart opp. Tanken gikk fort til en tur vi hadde utenfor Søgne hvor Casper plutselig ropte ned: «Har du hjertet i halsen nå, farmor?». Nå har i hvert fall jeg og kona blitt vant med at han forsvinner opp i trær før vi rekker å reagere.

DSC01237

Casper på full fart opp i ei furu

Etter lunsj går turen videre innover, på «Casper-vei» som han selv kalte det. Kort fortalt betyr det smal sti, som svinger seg hit og dit, opp og ned over små høyder, hoppe over bekker, balansere på noen stokker over ei lita myr og annet som er gøy. «Casper-vei» er også det jeg liker liker best selv, både å gå og løpe på. Denne turen vi går er forresten en fin utfordring som løpetur for voksne.

DSC01238

Casper-vei, med gode muligheter for blåbær senere på året

Etter en stund kommer vi over Skroppfjell, som på ingen måte har en like slående utsikt som Vardekollen. Men, fordelen som Skroppfjell har er at vi stort sett er skjermet for menneskeskapt lyd. Her er det oss, og naturen.

DSC01244

Ved Skroppfjell

Fra Skroppfjell går det stort sett nedover, og da også mye raskere, og etter hvert på bredere sti. Dette er nesten en transportetappe.

DSC01249

Kjuke

Derfor ble vi også overrasket når vi halvveis nede fant en aldri så liten perle av et sted. Her var en liten kulp, rennende vann, blåveis på siden og et lite sted for Casper å sitte. Det var rett og slett en liten idyll med friskt vann.

DSC01257

Idyll, med deilig, friskt rennende vann

Etter en liten stopp her gikk turen nokså rett ned til bilen. Alt i alt ble det en flott tur i fint vær. Jeg kommer garantert tilbake på løpetur, og det skulle ikke forundre meg om jeg kom tilbake med Casper, da kanskje også med telt.

Vardekollen og Skroppfjell

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ula-Herfell, Larvik

Fakta

  • 7 km (rundtur)
  • 4 timer (vår tid)
  • Ca 220 høydemeter
  • Veldig lett, med unntak av Herfellsteinen (Moderat-Vanskelig)
  • Geocacher
  • Fin utsikt
  • Badestrand
  • Barnevogn, unntatt opp til Herfellsteinen

Turbeskrivelse

I dag gikk turen til Ula, for en rundtur her. Overraskelsen var stor når vi fant at den øvre parkeringsplassen var stengt, og vi måtte parkere nede i havna. Ikke at det gjør så mye vinterstid, for det er gratis å parkere uansett.

dsc_0264-4

Teiner i Ula.

Med bilen parkert gikk turen først opp til Ulabrand, en statue som står på en høyde noen hundre meter mot sør øst. Ulabrand var los i over 30 år i Ula, og med det kom behovet for å forklare for Casper hva en los er, og hva han gjør.

dsc_0272-4

Ulabrand

Fra Ulabrand går det tilbake ned i bebyggelsen, og fortsetter nordover, innover i skogen og til Herfell, som viser seg å være et trivelig hyttesamfunn, med en fin strand og friluftsområde. Her er det mange fine sitteplasser, og jeg kan levende forestille meg at det er mye liv her sommerstid.

dsc_0278-4

Urd har herjet.

Fra Herfell følger vi en grusvei et stykke, det er ikke favoritten til Casper, men med noen geocacher langs veien så går det helt fint. Når vi etter hvert tar inn på skogsvei/sti igjen kommer motivasjonen raskt tilbake. Enda bedre blir det av noen «klatreoppdrag» ved siden av stien. Vi følger stien fram til et kryss, hvor vi tar til venstre mot bebyggelsen.

dsc_0282-4

Vinden har tatt toppen av ei gran.

Akkurat ved bebyggelsen må jeg ta fram Norgeskart. Vi skal opp på Herfellsteinen, men hvordan kommer vi oss opp? Typisk, ikke en sti å se på kartet. Da får vi gå i Monsen-modus, og analysere kartet. Det viser seg at området vi står ved er den slakeste siden av åsen, og vi står det som må være et lite bekkefar. Av erfaring går ofte stier og bekkefar samme vei, så jeg tar peiling på bekkefaret, i håp om at det går an å følge det oppover. Etter ca 10-20 meter blir vi belønnet, da det viser seg at bekkefaret plutselig har blitt til en sti, som vi kan følge helt til vårt mål oppe på toppen.

dsc_0299-4

Stien opp på Herfellsteinen går her

På toppen blåser det friskt, så planen om å spise mat med utsikt mot Ula blir lagt på is, men på den andre siden, mot Herfell, er vi i le, og jeg kan fyre opp stormkjøkkenet for å lage meg kaffe.

dsc_0284-4

Fin utsikt over Herfell

dsc_0286-4

Lesiden funnet, og snart blir det kaffe.

dsc_0288-4

Casper koser seg med mat i lyngen.

Mat og drikke er helt topp, og vi koser oss, før vi blir nødt til å gjøre som Lars Monsen i årets første episode av Monsen på Villspor: Finne veien tilbake.

dsc_0283-4

Herlig landskap, på Herfellsteinen.

Vel nede følger vi fortsatt veien tilbake, til stikrysset, og her går det da til venstre gjennom skogen. Vi følger siden vei og går opp til den store parkeringsplassen (som er stengt), og følger blåmerket sti ned mot stranda. Her kommer vi forbi lykkestien, og skal vi tro Casper så fungerer den kjempefint, han ble i hvert fall i strålende humør.

dsc_0303-4

dsc_0305-4

Casper koser seg på Lykkestien.

Ned på stranda besøker vi en hule (som Casper klatrer helt inn i), og vi tar en tur ned på selve stranda.

dsc_0311-4

Hula som Casper gikk inn i.

Herfra kommer årets nyttårshilsen fra oss.

dsc_0315-4

Det her herlig å være her nede og høre havet bruser når det slår inn over stranda.

dsc_0312-4

Koselig på stranda

Turen er nesten over, det er bare sjarmøretappen tilbake til bilen igjen, og vi kan si oss godt fornøyd med en tur på 4 timer og 7 kilometer.

DSC_0318 4.JPG

Tilbake til Ula

ula-herfell

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Trestiklevannet, Drammen

Fakta

  • 2,2 km (en vei)
  • Ca 185 høydemeter (tur/retur)
  • 1 time 25 minutter opp, 40 minutter ned (vår tid)
  • Moderat
  • Bålplass
  • Teltmulighet
  • Geocacher
  • Barnevogn opp til sti, men ikke siste 4-500 meter

Turbeskrivelse

Med fridag 30. desember, og fint vær, så ville det være for galt å bli sittende inne. Etter en liten rådslagning i heimen ble det bestemt at det ble en tur ut. Jeg har løpt veien til Trestiklevannet før, og visste at det var en fin tur, og nå hadde det også kommet geocacher her. Tursekken pakkes med vann, mat, kaffe og stormkjøkken, og vi er klare for tur.

dsc_0238-4

Starten på turen, veien går opp til en større parkeringsplass et par hundre meter lenger opp.

Denne turen starter på ca 160 meter over havet, og vi nærmer oss 300 moh før vi tar nedstigningen til Trestiklevannet som ligger på 249 moh. Turen vår egner seg med andre ord ikke om du er allergisk mot høydemetre.

dsc_0241-4

Fin stigning oppover, god utfordring på løpetur.

Ved starten er det plass til noen biler, og vi tar plassen til en annen turgåer som nettopp er ferdig med sin tur. Med bilen parkert og sekken på ryggen bærer det av sted, over veien og opp i skogen. Til å begynne med er det bare å følge skogsveien framover, der den svinger seg opp åssiden. Underveis stopper vi for å finne flere geocacher, den første i «Pølsesvingen». Her er det grei utsikt mot lavlandet nedenfor.

dsc_0240-4

Ved pølsesvingen. Vi gikk ikke innover i retningen bildet er tatt.

Veien svinger seg videre oppover, og vi nynner på forskjellige sanger. Etter hvert kommer litt isete partier, og snø i kanten. Det er stas, vi kan jo ikke gå på bar bakke når det finnes snø og is. Det blir et par småfall, men bare av den sorten som er gøy, og vi kommer stadig høyere.

dsc_0242-4

Med snø og is er valget enkelt, bar bakke er kjedelig!

På veien møter vi en eldre dame, som kan fortelle at det går en rekke stier i området også, og hun forklarer noen av dem. Vel hjemme kan jeg konstatere at disse ikke står på kartene jeg har, så da blir jeg vel nødt til å rekognosere ved anledning.

dsc_0248-4

Ei lita hytte, med campingvogn og uthus. Stas for en liten kar.

Litt etterpå kommer vi forbi en hytte, et lite høydepunkt på veien for Casper, før vi tar den siste stigningen oppover. Nå begynner det å bli litt kjedelig for Casper, men det går fort over når vi runder toppen. Her er det på en plass med en liten presisering for de som ønser å følge ruta vår. På toppen har vi et kryss som i praksis er firearmet. Her skal vi rett fram. Høyre går i retning Røysjø (det er også en fin tur, men lenger), venstre er en rundtur men vi skal rett fram. Når vi følger veien rett fram så kommer vi snart til en sti som går ned til høyre. Denne følger et bekkefar ned mot Trekstiklevannet. Det er denne stien vi følger.

dsc_0258-4

Stien ned til Trestiklevannet, bildet er tatt på vei tilbake.

Med sti er eventuelle klager om kjedelig, trøtt, sliten og lignende en saga blott. Det går i greit tempo nedover, selv om det er litt glatt her. I bunnen kommer vi over en liten bru, det går over et lite myrområde, og vi er borte ved Trestiklevannet.

dsc_0253-4

Casper på den lille brua. Alle røttene kan være verdt å merke seg hvis du kommer på løpetur.

Med is og mildt vær er det fint, en del overvann, og isen «spiller», mens jeg tar fram stormkjøkkenet for å koke vann til kaffen, og vi setter oss ned og nyter naturen med mat og drikke.

dsc_0256-4

Om lidt, er kaffen klar.

dsc_0257-4

Mat er obligatorisk på tur.

Siden det begynner å bli litt sent, tar vi returen i ganske greit tempo for å komme tilbake til bilen før det blir mørkt. Returen er enklere enn veien opp, for det første starter den med noe som er mer morsomt (sti), og etterpå går det nedover.

trestiklevannet

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | 2 kommentarer

Halleleden til Budalsvika, Dals-Ed/Aremark

Fakta

  • 4,5 km, en vei
  • Ca 150 høydemeter
  • 2 timer (vår tid, en vei)
  • Lett
  • Merket sti
  • Geocache
  • DNT-hytte
  • Nasjonalpark
  • Ikke barnevogn
  • Bålplass ved hytta
  • Bålforbud i nasjonalparken
  • Kart: Tresticklan (informasjonsbrosjyre), 1:25000, 2102, Länsstyrelsen/Naturvårdsverket

Turbeskrivelse

DSC_0297 3

Klar til avgang

Turen vår til Budalsvika, i nordenden av Søndre Boksjø, starter ved Råbocken i Sverige. Å komme seg hit er egentlig ganske enkelt, du kjører Østover fra Halden og kjører inn i Sverige. Når du kommer inn i Sverige kjører du til Nössemark. Her er det skiltet sørover til nasjonalparken, og senere inn på en smal grusvei. Denne følger du til endes, hvor det er en god parkeringsplass. Her finner du også en informasjonstavle, og et par postkasser med kart over området.

DSC_0298 3

Tydelig skiltet. Kart i postkassene.

Mesteparten av denne turen går i Tresticklans nationalpark. Dette er det største området med urørt skog i Sør-Sverige. Det er flere regler som gjelder for området, gjør deg kjent med disse. Blant annet er det forbudt å brenne bål, og hunder skal gå i bånd.

DSC_0299 3

Grusvei i starten, men det varer ikke lenge.

 

DSC_0302 3

Grensen til Tresticklans Nationalpark

Stien vi følger kalles også Halleleden, og er merket med rødt hele veien. Det er på det nærmeste umulig å gå seg vill her. Landskapet her er ganske forskjellig fra det vi er vant med fra Vestfold. For det første er det mye mer flatt, og det er ganske karrige forhold her.

DSC_0324 3

Åpent skoglandskap

Det gjør at det er mye mose og lyng, men ikke tett skog. Selv i skogen kan du se ganske langt. Da blir det også lyst og fint, og du kan høre fugler på lang avstand. Ulempen er at de også kan høre deg på lang avstand, og fugler som er sky kan derfor lett bli skremt. Det er spesielt viktig å vise hensyn til dette under hekketiden.

DSC_0307 3

Vardebygging er stas

Vi gikk denne turen midt i juli, og da er det rikelig med blåbær her. Dette satte Casper stor pris på.

DSC_0314 3

Mmm, blåbær!

Vi måtte ha noen stopp underveis, men det passet fint, for vi tok det samtidig med at jeg skulle ta bilder.

DSC_0310 3

Koselig vann

Jeg måtte jo dokumentere klopper, broer, og vakre små vann som vi passerte.

DSC_0311 3

Bru over sundet mellom lille og store Tresticklan

Når vi nærmet oss riksgrensen begynte nedstigningen. Denne er ikke alt for vanskelig, vi har vært ute for langt verre før. Mot slutten krysses to bekker, og den siste av disse er riksgrensen. Når denne passeres er du praktisk talt på hytta.

DSC_0329 3

Casper på riksgrensen

Hytta er enkel, vann hentes i bekken. Her kan du ikke bare gå over bekken etter vann, men du kan gå til Sverige for å hente vann, om du ønsker det. Det er ingen utslagsvask i hytta, men du oppvasken kan tas i en liten balje, eller nede i bekken. Det er flere soverom, og et kombinert sove- og oppholdsrom. Ute er det en bålplass, og godt med sitteplasser.

DSC_0331 3

Hytta, sett fra Sverige

Hvis du er her flere netter så er det flere turmuligheter i området, f. eks. kan du besøke hula til Tomt-Elias.

Budalsvika

Publisert i Hyttetur | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Snekkestad-Ruseberget, Re

Fakta

  • 800m (en vei)
  • 20 minutter (vår tid, en vei)
  • Flatt
  • Lett
  • Geocache
  • Bålplass
  • Bademulighet

Turbeskrivelse

Turen i dag gikk (nok en gang) til Ruseberget, men denne gangen fra en anenn kant enn tidligere. Vi kjørte og parkerte ved Våle båthavn. Her er det en sandstrand, men vannet var ganske grumsete når vi var her.

DSC_0220 3

Sandstranda på Snekkestad

 

Vi følger sandstranda nordover, og kommer til ei lita privat brygge hvor det er hull i gjerdet. Det er helt greit å krysse her. Her renner også en liten bekk ut i fjorden, og vi kommer til et parti med skarpe steiner, som fører oss fram til den første grinda.

DSC_0223 3

Et lite parti med skarpe steiner

 

DSC_0225 3

Husk båndtvang innenfor gjerdet, det er beiteområde

 

Vi går inn i et område hvor det er sauer på beite, så være nøye med å lukke grinda skikkelig etter dere. Hvis dere har med hund, så er det båndtvang her, uansett hvor lydig hunden måtte finne på å være.

DSC_0226 3

Mye god mat for sauene

 

Det er mye høyt gress her, så det er tydelig at sauene ikke har vært veldig lenge på beite. Når vi kommer «opp» på sletta møter de oss. Søyene passer godt på lammene sine, som er lekne og spretter rundt om kring.

DSC_0229 3

Hyggelige dyr

 

På andre siden av sletta går vi ut den andre grinda, og bortover stranda mot Ruseberget.

DSC_0230 3

Her må vi gå opp på fjellet ved høyvann

 

Siden det er lavvann kan vi gå på stranda hele veien uten å bli våte på beina. Ved høyvann kan det være en fordel å følge stien over noen ca midtveis.

DSC_0231 3

Tiriltunge er en fin liten blomst

 

Vel framme på Ruseberget nyter vi utsikten, før vi vender og tar turen tilbake til bilen igjen.

DSC_0233 3

En liten krabbe som har kastet inn håndkleet

 

Snekkestad

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Angers Klev og Vollsåsen, Holmestrand

Fakta

  • 5,7 km
  • 3 timer (vår tid)
  • Ca 150 høydemeter
  • Moderat
  • Geocacher
  • Merket sti (deler av ruten)
  • Topptur
  • Turorientering
  • Ikke barnevogn
  • Kart: Tur- og løypekart Botnemarka, 1:20000, 2001, Holmestrand og Omegn Turistforening (Turistinformasjon Horten)

Turbeskrivelse

I dag var vi invitert med på tur i egen bakgård, en invitasjon vi ikke akkurat kunne si nei til. Planen var Angers klev, men jeg la snart planer om å få med to turer i en, og ta Vollsåsen på langs på returen. Det er mange muligheter i området.

På veien ut parkerer vi en bil ved Gaupås barnehage, før vi kjører innover forbi Kleiverud og inn på en grusvei, hvor vi parkerer den andre bilen på en allerede full parkeringsplass. Ca kl 12 var det allerede kommet en del biler til parkeringsplassen.

Turen starter bortover på en grusvei, og det tar ikke lange tiden før Casper hevder han er sliten. Eller sagt på en annen måte, det er kjedelig. Heldigvis er det ikke lange biten vi skal gå på vei, og det kommer snart ting som får han på andre tanker, som ei myr på venstre side av veien.

På den andre siden av veien har et tre falt overende, og stammen er selvfølgelig fin å sitte på.

Litt lenger bort kommer vi til et informasjonsskilt om Angers klev. Anger har her en annen betydning enn det vi tenker på i dag, angr er et gammelnorsk ord for fjord, som vi finner igjen i Stavanger, Høyanger og Breiangen, sistnevnte er det bredeste området av Oslofjorden. Angers klev var rett og slett kleiva mellom platået oppå fjellet og fjorden.

Fram til 1793 var Angers klev hovedveien mellom Oslo og Sørlandet, og det er ikke vanskelig å forestille seg at det kunne være strabasiøst med hest og kjerre her. Veien var beryktet for å være farlig, og det var vel en av grunnene til at det ble arbeidet med å anlegge ny hovedvei under fjellet.

I dag er Angers klev i hovedsak interessant av to grunner, hvor historien er den ene. Det andre er at det er mengder med ramsløk her.

Med fin sti går det godt unna nedover, og Casper stopper tidvis for å vente på oss som tar det mer med ro bak.

I dag tar vi turen ned til demningen, før vi snur og går opp igjen. På veien opp legger vi merke til et hulrom bak et tre, under en stein. Kanskje reven bor her?

Når vi kommer opp fra Angers klev tar vi til høyre inn på sti, og holder til høyre. Stien er fin å gå på (og ganske lettløpt), og går opp og ned, med små svinger. Dette er et fint område med variert vegetasjon, men energilagrene begynner å gå tomme. Når vi kommer ut under kraftlinja kommer vi rett på en liten knaus hvor vi kan sitte og spise medbrakt mat. Vinden kommer i kuler, men når den holder seg unna og sola varmer, så er det riktig så godt her.

Vi følger stien videre, men før vi når bort til traktorveien tar vi inn på blåmerket sti til venstre. Hadde vi fulgt denne blåmerkede stien rett fram så hadde vi kommet rett på bilen igjen. Stien går over et par bløte partier. Det GÅR an å forsere disse, med fare for å sette igjen en sko eller to. Eller du kan gå i utkanten og på trær og lignende lagt ut som klopp.

Etter en liten bakke opp og ned kommer vi til et stikryss. Som sagt går veien fremover til bilen vi kom med, men vi tar inn til høyre, forbi noen store steiner som har rast ned.

Selv om det ikke alltid virker slik, så går veien herfra nesten snorrett i retning Gaupås barnehage. Etter en liten stund kommer vi ut i boligfeltet, bare som en liten påminnelse på hvor nærme boligfeltet vi egentlig er. Vi rekker så vidt å komme ut på asfalten før det går en sti opp mot høyre. Heldigvis har bonden vært ute med traktor her, for akkurat denne lille stien kan bli ganske overgrodd. Denne fører opp en plass hvor det kløyves ved. Her tok vi en liten sving til venstre og høyre, men vi kunne gått rett fram og inn i skogen igjen. Energien begynner å ta slutt igjen, så ved et tre som egner seg godt til rast blir det tid for litt medbrakt sjokolade og kjeks.

Vi snakker litt om vi skal slutte turen ved Kleiverud skole eller fortsette som planlagt, og avgjørelsen ble enkel når Casper og de andre fikk høre hva som ventet hvis vi fortsatte videre.

Når vi kom ut på en slags traktorvei igjen tok vi til høyre opp til Ødegårdshytta, eller rettere sagt det som er igjen av den. Den er i heller dårlig forfatning.

Nå er vi inne i beiteområdet til kuer, men disse har ikke kommet ut på markene enda. Ved ødegårdshytta tar vi til venstre og følger sørover. Det går stadig litt oppover, men blir aldri spesielt bratt. Etter en stund kommer vi til noen huler på høyre side av stien. Det er tydelige tegn til at disse fortsatt brukes. Før landmassene steg her ved slutten av siste istid lå disse hulene omtrent ved kystlinjen.

Videre går stien bortover, litt opp og ned, til høyre og venstre, og vi kommer stadig innom svaberg som har blitt polert av havet i sin tid. Bonusen vi får er en flott utsikt fra toppen, hvor vi har mer eller mindre sammenhengende utsikt over område som Sande, fjorden sørover med Gåserumpa, Kommersøya, Bjerkøya, Langøya og Mølen. Lenger sør har vi utsikt mot Mulodden, Slettefjell/Veggefjell, Løvøya og Indre Havn i Horten.

Fra toppen går det noenlunde jevnt nedover mot barnehagen. Det er sporadisk utsikt, og på veien kommer vi over et parti hvor stien går over basalt. Dette partiet kan bli vanvittig glatt om den blir våt. Mot slutten finner vi ei hytte som vi ei trehytte som vi regner med at hører med til barnehagen.

Alt i alt ble dette en fin tur, så det er bare å takke Elin og Jonas for følget.

AngersKlev-Vollsåsen

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar