Vardekollen, Kongsberg

Fakta

• 1,2 km (en vei)
• 1:02 (vår tid opp)
• Ca 250 høydemeter
• Litt krevende
• Geocache
• Bålplass
• Toppekasse
• Kart: Turkart Hajern-Skibergfjell-Gravdalsmarka

Turbeskrivelse

Etter at vi hadde gått Fuklaknatten begynte denne turen å bli interessant. Ville han klare den også? Så kommer tirsdagen, og kona jobber kveldsvakt. Det er turdag for gutta, og jeg lar det stå til. I dag blir det også tur til Hvittingfoss, med ny topp som skal beseires.

Markjordbær, en av plantene Casper kjenner igjen. Og han er veldig nøye på at vi ikke skal trå på dem…

Vi finner lett fram til parkeringsplassen, og som seg hør og bør i Hvittingfoss-traktene er det ingen tvil om hvor vi skal gå, men vi har likevel med kart og kompass, for sikkerhetsskyld. Stien opp er fin, men bratt. Far i familien har brukt 20 minutter på turen opp, som treningstur, men du må fort regne tregangeren med små barn. Vi starter på rundt 100 m.o.h. og etter bare 1,2 km er vi oppe på godt over 300 m.o.h. Det er en god utfordring selv for mange voksne.

Liljekonvall var blant plantene på turen, vakre men giftige, så pass på barna

Opp langs stien var det flere blomster og andre planter å undersøke på veien, som gjorde at det gikk greit oppover. Med så mye stigning er har barna behov for noen avvekslinger, og noe som får fokuset vekk fra at de blir slitne. For slitne blir de, men så lenge det er gøy og de har fokuset et annet sted, så går det helt fint. I tillegg til blomster og planter, så er det noen varder på veien. Casper må undersøke dem, men også gi de påfyll.

Casper ved en fin varde

En liten pust i bakken, ved en av vardene.

Mot toppen åpner terrenget seg. Det er fascinerende, både for store og små, å se hvordan vegetasjonen blir annerledes, og vi kan se lenger fremover. Der oppe er målet vårt, når vi kommer opp dit venter tursjokolade og mat. Slikt er god motivasjon for en liten og sliten kropp.

Snart på toppen

Men, når vi kommer opp lar ikke den positive reaksjonen vente på seg. Casper viser stolt veien langt der nede. Der kjørte vil, bilen vår står helt der nede. Også vannet da, Numedalslågen som stolt bukter seg på veien nedover dalen mot Hvittingfoss. Ellers er Komnes kirke et trygt og godt landemerke her oppefra.

Stolt gutt viser frem utsikten

 

Etter at vi har spist går turen nedover igjen. Det er egentlig seint for Casper, og heldigvis går turen raskere ned enn opp, men halvveis ned bakken stopper Casper meg og forkynner at jeg skal stoppe og bøye meg ned. Han gir meg en god klem og sier «Jeg er glad i deg jeg, pappa.» Sånt varmer et hjerte, og forteller meg at jeg må ha gjort noe rett. Litt lenger nede forkynner han: «Jeg er stolt av meg selv pappa.» Det forteller jeg han at han har all grunn til å være også, for dette er ikke noe lett tur. Men, med så fint vær vi hadde, så er det en flott tur som virkelig kan anbefales.

På vei nedover mot bilen

Det er egentlig skammelig at det gikk over fem måneder før denne turrapporten kom, men bedre sent enn aldri. Som vanlig avsluttes denne med kart over turen. God tur!