Dalseter-Trollvannstua-Trollstien, Andebu/Lardal

Fakta

• 5,7 km rundtur
• 2 timer og 45 minutter (vår tid)
• Ca 180 høydemeter
• Moderat
• Bålplasser
• Turisthytte
• Geocacher
• Bademuligheter
• Telting forbudt på området til Trollvannstua
• Ikke barnevogn, men det går bilvei til Trollvannstua
• Kart: Tur- og løypekart Merkedammen-Trollsvann, 1:20000, 2005, Tønsberg og Omegn Turistforening
• Kart: Turkart Vestfold Nord, 1:50000, 2010, Vestfold Fylkeskommune

Turbeskrivelse

På morgenen i dag spurte jeg Casper om vi skulle på tur. Svaret kom momentant: Nei. Men jeg fikk lov til å vise han på kartet. «Se, vi kan parkere bilen her, og så går det en blåmerket sti opp her til ei seter. Fra setra går stien videre nedover og vi kommer til et lite vann. Her går det vei ned til ei hytte nede ved vannet. Her kan vi kose oss og spise mat, så går vi på stien på andre siden av vannet her tilbake til bilen.» Dette endte med at jeg fikk en klem av han, mer bekreftelse trengte jeg ikke. Det ble tur i dag.

Her starter turen

Etter å ha kjørt den smale og svingete veien opp til parkeringen var det bare å finne fram tursekken. Den blåmerkede stien nærmest lyste mot oss når vi kom inn på parkeringsplassen. Her går det oppover fra første øyeblikk, oppover Delingsdalen. Det er rikelig med blomster i området, også flere som jeg ikke kjente igjen. Men, det var mange kjente blomster også, deriblant hvitveis, blåveis, hestehov og liljekonvall.

Det kommer mye liljekonvall i området snart.

Noen ukjente (men fine) blomster var det også. Disse er ganske store, kanskje 3-5 cm store blomster.

Delingsdalen er lettgått, stien/veien er bred, og mange steder er den steinete, slik at det er litt mer spennende for de små beina.

Steinete vei opp Delingsdalen

Like etter vi har rundet toppen på Delingsdalen kommer vi fram til et veiskille. Jeg forteller Casper at når han ser to blå merker på en stolpe eller et tre, så betyr det at det skal være et skilt der. Ofte er det lettere å legge merke til de to blå merkene enn skiltet, som kan gå i ett med treet/bakgrunnen.

Det er lettere å legge merke til de to blå merkene enn selve skiltet.

Vi tar av til venstre, opp stien som går over Dalseter. På veien oppover kommer vi forbi et fint utsiktspunkt. Vi fortsettere videre på stien, og det er godt å høre de små føttene mot bakken, samtidig som fuglene kvitrer ivrig rundt oss.

Casper i fint driv oppover.

Dette var ikke mye til hindring.

Når vi kommer fram til Dalseter finner vi et skilt, og jeg leser hva som står på skiltet for Casper. Etter omlag 125 år uten seterdrift så er det ikke mye igjen av setra, men noen tegn kan vi se.

Skilt, Dalseter

På veien ned fra setra er det stedvis bløtt, men ikke verre enn at vi kommer oss tørre ned.

Det kryr av liv i ei maurtue.

Vel nede ved Svartvann tar vi til venstre inn på grusveien, og følger denne nedover mot Trollvannstua. På svartvann ser vi tydelige tegn til pollen.

Pollen ligger i kanten av Svartvann.

Like ved utløpet av Svartvann er det en liten foss, der vannet renner nedover mot Trollvann.

En fin, liten foss.

Vi går videre nedover, og et ter en stund stopper jeg Capser. «Shh, hør.» Vi står stille uten å lage en lyd, og etter en liten stund hører vi det igjen. En hakkespett jobber et stykke lenger inn i skogen. Vi gå videre nedover lags bekken, så får vi plutselig se dette:

Når vi kommer ned til Trollvannstua har det såvidt begynt å komme noen få regndråper. Det er flere som pakker ut etter et opphold på hytta. Vi setter oss på en benk under tak og nyter den medbrakte maten, mens regnværet tydeligvis ombestemmer seg. Siden det er utrygt for regn bestemmer vi oss for at vi drøyer tursjokoladen til vi er tilbake i bilen.

Området ved Svartvannstua

Fra Trollvannstua går stien over ei lita trebru, før den begynner å klatre oppover.

Trebrua, som Casper forkynte kunne rase samme. Akkurat det tviler jeg på.

Casper har nettopp fått mat, og med det ny energi. Det går greit oppover stien, og på denne strekningen ser vi etter noen geocacher som er gjemt her. To av dem finner vi greit, og Casper får undersøke innholdet i dem.

Casper undersøker en geocache.

Her blir det blåbær, litt senere på året.

Når vi nærmer oss toppen begynner han å bli sliten, forståelig nok. Han har gått over fire kilometer allerede. Da hjelper det at jeg sier at fuglene kvitrer at det er fin utsikt på toppen. De synger «kom og se». Beina går lettere, og på toppen kommer vi til utsikten. Jeg har sett finere utsiktspunkt, men det var godt å komme til toppen, og nå visste vi at det ble lettere den siste biten tilbake til bilen.

Utsikt ned mot Trollsvann

Når vi nærmer oss bilen kommer vi forbi en liten odde helt sør i Trossvann, her er det sitteplasser, bålplass og til og med ei bålpanne.

Koselig plass i sørenden av Trollsvann.

Her er det nok koselig å sitte og nyte livet en sen kveld. I det fjerne ser vi Trollvannstua.

Trollvannstua i det fjerne.

Vi går videre, og kommer nedd til demningen. På andre siden av denne er det litt bratt, og det er lagt ut tau.

En demning og et tau å klatre i kan kurere trøtthet, for en stund i hvert fall.

Plutselig var all tretthet borte hos Casper, og han var kjapt oppe den lille bakken. Men sliten, det var han. Når vi kom til bilen tror jeg han sov før vi var ute av parkeringsplassen.

Kart følger. GPS spor er sendt til Kartverket, så de kan oppdatere kartet.