Frebergsvik, Horten

Fakta

• 2,9 km (rundtur)
• 1 time og 19 minutter (vår tid)
• Ca 100 høydemeter
• Moderat, kan gjøres lett
• Geocacher
• Huske
• Naturreservat
• Ikke barnevogn
• Kart: Turkart Horten Kommune, 1:15000, 2006, Horten Kommune/Horten og Omegn Turistforeing (Turistinformasjon Horten)

Turbeskrivelse

Dagens tur var av det spontane slaget, selv om det var planlagt å ta en slik tur en gang. Det hadde vært dårlig vær, men når jeg hentet Casper i barnehagen var været blitt mye bedre, og solen skinte. Casper virket å være i slaget, og jeg hadde en geocache som trengte vedlikehold. Turen gikk til denne cachen.

Utrolig frodig landskap.

Som en forandring parkerte vi ved nedgangen til Frebergsvik naturreservat, og tok stien ned gjennom naturreservatet. Jeg hadde sett på kartet at stien gikk ned der, men noe mer visste jeg egentlig ikke. For en vegetasjon som møtte oss, at det skulle være så frodig her hadde jeg ikke kunnet forestille meg. Fuglene sang, vannet rant livlig etter dagens nedbør, eneste ulempen var lyden fra bilene på andre siden av dalen. Casper ville at vi skulle filme også, så her er en liten filmsnutt:

På veien nedover møter vi noen hindringer, men ingen store utfordringer. Vi kommer til et kryss, stien til høyre virker bare å gå ned til vannet, så vi følger stien mot venstre i steden. Valget var egentlig ikke så dumt skal det vise seg senere, men det hadde vært lettere å gå den veien som Casper peker.

Casper viser hvor det er enklest å gå, vi valgte veien til venstre på vei nedover.

På veien videre nedover klarer vi nok en gang å ikke ta det beste valget. Jeg ser at vi har gått forbi en vei som går litt lenger oppover, men jeg fortsetter videre fremover på stien. Jeg vil påstå at vi hele tiden har en eller annen form for sti som vi går på, eller dyretråkk. Noe har i hvert fall gått her, men stien ble stedvis utydelig, og det var litt kronglete å komme fram.

En salgs sti, noe har gått her før oss.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, Casper liker utfordringer, og det gikk greiere her enn det hadde gjort på en fin vei.

Det vanskeligste partiet på vei nedover. Veldig vanskelig var det ikke.

Etter hvert kommer vi oss ut av skogen omtrent der jeg regner med, rett forbi et hytte, og vips var vi nede i Frebergsvik. Vi følger veien et lite stykke, før vi flølger den blåmerkede stien. Det var mye vann i dag.

Det var godt med vann i dag.

Omtrent framme ved målet er det ei huske i ei diger Eik, og denne får Casper selvfølgelig lov til å prøve.

Casper i huska.

Like bortenfor må jeg ta meg de siste få metrene fram på egenhånd, mens Casper leker på stranda. Vannet er så grunt her at jeg ikke er noe redd for han. Selv blåmerket sti kan være utfordrende noen ganger.

Blåmerket sti. Barn har ikke noe problem med å passere her ved lavvann.

Etter fullført oppdrag går veient tilbake til bilen. Denne gangen følger vi bilveien oppover, og i svingen tar vi til høyre og etter hvert inn på stien.

De gamle strømledningene begynner å høre til sjeldenhetene nå.

Etter en liten stund tenker jeg «Hva i all verden?» Dette er noe jeg aldri har sett maken til, og hva det er for noe aner jeg ikke. Men noe sier meg at jeg må komme tilbake senere på året for å se hvordan det ser ut da.

Hva i all verden er dette mørkegrønne?

Etter hvert kommer vi til stikrysset ved bekken igjen, og det er tydelig at det hadde vært mye enklere å gå ned den veien vi kom opp. Men, vi fikk en fin rundtur her i Frebergsvik, og anbefaler gjerne andre å ta turen, også om dere ikke driver med geocaching.