Fakta
- 5,7 km
- 3 timer (vår tid)
- Ca 150 høydemeter
- Moderat
- Geocacher
- Merket sti (deler av ruten)
- Topptur
- Turorientering
- Ikke barnevogn
- Kart: Tur- og løypekart Botnemarka, 1:20000, 2001, Holmestrand og Omegn Turistforening (Turistinformasjon Horten)
Turbeskrivelse
I dag var vi invitert med på tur i egen bakgård, en invitasjon vi ikke akkurat kunne si nei til. Planen var Angers klev, men jeg la snart planer om å få med to turer i en, og ta Vollsåsen på langs på returen. Det er mange muligheter i området.
På veien ut parkerer vi en bil ved Gaupås barnehage, før vi kjører innover forbi Kleiverud og inn på en grusvei, hvor vi parkerer den andre bilen på en allerede full parkeringsplass. Ca kl 12 var det allerede kommet en del biler til parkeringsplassen.
Turen starter bortover på en grusvei, og det tar ikke lange tiden før Casper hevder han er sliten. Eller sagt på en annen måte, det er kjedelig. Heldigvis er det ikke lange biten vi skal gå på vei, og det kommer snart ting som får han på andre tanker, som ei myr på venstre side av veien.
På den andre siden av veien har et tre falt overende, og stammen er selvfølgelig fin å sitte på.
Litt lenger bort kommer vi til et informasjonsskilt om Angers klev. Anger har her en annen betydning enn det vi tenker på i dag, angr er et gammelnorsk ord for fjord, som vi finner igjen i Stavanger, Høyanger og Breiangen, sistnevnte er det bredeste området av Oslofjorden. Angers klev var rett og slett kleiva mellom platået oppå fjellet og fjorden.
Fram til 1793 var Angers klev hovedveien mellom Oslo og Sørlandet, og det er ikke vanskelig å forestille seg at det kunne være strabasiøst med hest og kjerre her. Veien var beryktet for å være farlig, og det var vel en av grunnene til at det ble arbeidet med å anlegge ny hovedvei under fjellet.
I dag er Angers klev i hovedsak interessant av to grunner, hvor historien er den ene. Det andre er at det er mengder med ramsløk her.
Med fin sti går det godt unna nedover, og Casper stopper tidvis for å vente på oss som tar det mer med ro bak.
I dag tar vi turen ned til demningen, før vi snur og går opp igjen. På veien opp legger vi merke til et hulrom bak et tre, under en stein. Kanskje reven bor her?
Når vi kommer opp fra Angers klev tar vi til høyre inn på sti, og holder til høyre. Stien er fin å gå på (og ganske lettløpt), og går opp og ned, med små svinger. Dette er et fint område med variert vegetasjon, men energilagrene begynner å gå tomme. Når vi kommer ut under kraftlinja kommer vi rett på en liten knaus hvor vi kan sitte og spise medbrakt mat. Vinden kommer i kuler, men når den holder seg unna og sola varmer, så er det riktig så godt her.
Vi følger stien videre, men før vi når bort til traktorveien tar vi inn på blåmerket sti til venstre. Hadde vi fulgt denne blåmerkede stien rett fram så hadde vi kommet rett på bilen igjen. Stien går over et par bløte partier. Det GÅR an å forsere disse, med fare for å sette igjen en sko eller to. Eller du kan gå i utkanten og på trær og lignende lagt ut som klopp.
Etter en liten bakke opp og ned kommer vi til et stikryss. Som sagt går veien fremover til bilen vi kom med, men vi tar inn til høyre, forbi noen store steiner som har rast ned.
Selv om det ikke alltid virker slik, så går veien herfra nesten snorrett i retning Gaupås barnehage. Etter en liten stund kommer vi ut i boligfeltet, bare som en liten påminnelse på hvor nærme boligfeltet vi egentlig er. Vi rekker så vidt å komme ut på asfalten før det går en sti opp mot høyre. Heldigvis har bonden vært ute med traktor her, for akkurat denne lille stien kan bli ganske overgrodd. Denne fører opp en plass hvor det kløyves ved. Her tok vi en liten sving til venstre og høyre, men vi kunne gått rett fram og inn i skogen igjen. Energien begynner å ta slutt igjen, så ved et tre som egner seg godt til rast blir det tid for litt medbrakt sjokolade og kjeks.
Vi snakker litt om vi skal slutte turen ved Kleiverud skole eller fortsette som planlagt, og avgjørelsen ble enkel når Casper og de andre fikk høre hva som ventet hvis vi fortsatte videre.
Når vi kom ut på en slags traktorvei igjen tok vi til høyre opp til Ødegårdshytta, eller rettere sagt det som er igjen av den. Den er i heller dårlig forfatning.
Nå er vi inne i beiteområdet til kuer, men disse har ikke kommet ut på markene enda. Ved ødegårdshytta tar vi til venstre og følger sørover. Det går stadig litt oppover, men blir aldri spesielt bratt. Etter en stund kommer vi til noen huler på høyre side av stien. Det er tydelige tegn til at disse fortsatt brukes. Før landmassene steg her ved slutten av siste istid lå disse hulene omtrent ved kystlinjen.
Videre går stien bortover, litt opp og ned, til høyre og venstre, og vi kommer stadig innom svaberg som har blitt polert av havet i sin tid. Bonusen vi får er en flott utsikt fra toppen, hvor vi har mer eller mindre sammenhengende utsikt over område som Sande, fjorden sørover med Gåserumpa, Kommersøya, Bjerkøya, Langøya og Mølen. Lenger sør har vi utsikt mot Mulodden, Slettefjell/Veggefjell, Løvøya og Indre Havn i Horten.
Fra toppen går det noenlunde jevnt nedover mot barnehagen. Det er sporadisk utsikt, og på veien kommer vi over et parti hvor stien går over basalt. Dette partiet kan bli vanvittig glatt om den blir våt. Mot slutten finner vi ei hytte som vi ei trehytte som vi regner med at hører med til barnehagen.
Alt i alt ble dette en fin tur, så det er bare å takke Elin og Jonas for følget.
Ut i skog og mark 