Halleleden til Budalsvika, Dals-Ed/Aremark

Fakta

• 4,5 km, en vei
• Ca 150 høydemeter
• 2 timer (vår tid, en vei)
• Lett
• Merket sti
• Geocache
• DNT-hytte
• Nasjonalpark
• Ikke barnevogn
• Bålplass ved hytta
• Bålforbud i nasjonalparken
• Kart: Tresticklan (informasjonsbrosjyre), 1:25000, 2102, Länsstyrelsen/Naturvårdsverket

Turbeskrivelse

Klar til avgang

Turen vår til Budalsvika, i nordenden av Søndre Boksjø, starter ved Råbocken i Sverige. Å komme seg hit er egentlig ganske enkelt, du kjører Østover fra Halden og kjører inn i Sverige. Når du kommer inn i Sverige kjører du til Nössemark. Her er det skiltet sørover til nasjonalparken, og senere inn på en smal grusvei. Denne følger du til endes, hvor det er en god parkeringsplass. Her finner du også en informasjonstavle, og et par postkasser med kart over området.

Tydelig skiltet. Kart i postkassene.

Mesteparten av denne turen går i Tresticklans nationalpark. Dette er det største området med urørt skog i Sør-Sverige. Det er flere regler som gjelder for området, gjør deg kjent med disse. Blant annet er det forbudt å brenne bål, og hunder skal gå i bånd.

Grusvei i starten, men det varer ikke lenge.

 

Grensen til Tresticklans Nationalpark

Stien vi følger kalles også Halleleden, og er merket med rødt hele veien. Det er på det nærmeste umulig å gå seg vill her. Landskapet her er ganske forskjellig fra det vi er vant med fra Vestfold. For det første er det mye mer flatt, og det er ganske karrige forhold her.

Åpent skoglandskap

Det gjør at det er mye mose og lyng, men ikke tett skog. Selv i skogen kan du se ganske langt. Da blir det også lyst og fint, og du kan høre fugler på lang avstand. Ulempen er at de også kan høre deg på lang avstand, og fugler som er sky kan derfor lett bli skremt. Det er spesielt viktig å vise hensyn til dette under hekketiden.

Vardebygging er stas

Vi gikk denne turen midt i juli, og da er det rikelig med blåbær her. Dette satte Casper stor pris på.

Mmm, blåbær!

Vi måtte ha noen stopp underveis, men det passet fint, for vi tok det samtidig med at jeg skulle ta bilder.

Koselig vann

Jeg måtte jo dokumentere klopper, broer, og vakre små vann som vi passerte.

Bru over sundet mellom lille og store Tresticklan

Når vi nærmet oss riksgrensen begynte nedstigningen. Denne er ikke alt for vanskelig, vi har vært ute for langt verre før. Mot slutten krysses to bekker, og den siste av disse er riksgrensen. Når denne passeres er du praktisk talt på hytta.

Casper på riksgrensen

Hytta er enkel, vann hentes i bekken. Her kan du ikke bare gå over bekken etter vann, men du kan gå til Sverige for å hente vann, om du ønsker det. Det er ingen utslagsvask i hytta, men du oppvasken kan tas i en liten balje, eller nede i bekken. Det er flere soverom, og et kombinert sove- og oppholdsrom. Ute er det en bålplass, og godt med sitteplasser.

Hytta, sett fra Sverige

Hvis du er her flere netter så er det flere turmuligheter i området, f. eks. kan du besøke hula til Tomt-Elias.