Trestiklevannet, Drammen

Fakta

• 2,2 km (en vei)
• Ca 185 høydemeter (tur/retur)
• 1 time 25 minutter opp, 40 minutter ned (vår tid)
• Moderat
• Bålplass
• Teltmulighet
• Geocacher
• Barnevogn opp til sti, men ikke siste 4-500 meter

Turbeskrivelse

Med fridag 30. desember, og fint vær, så ville det være for galt å bli sittende inne. Etter en liten rådslagning i heimen ble det bestemt at det ble en tur ut. Jeg har løpt veien til Trestiklevannet før, og visste at det var en fin tur, og nå hadde det også kommet geocacher her. Tursekken pakkes med vann, mat, kaffe og stormkjøkken, og vi er klare for tur.

Starten på turen, veien går opp til en større parkeringsplass et par hundre meter lenger opp.

Denne turen starter på ca 160 meter over havet, og vi nærmer oss 300 moh før vi tar nedstigningen til Trestiklevannet som ligger på 249 moh. Turen vår egner seg med andre ord ikke om du er allergisk mot høydemetre.

Fin stigning oppover, god utfordring på løpetur.

Ved starten er det plass til noen biler, og vi tar plassen til en annen turgåer som nettopp er ferdig med sin tur. Med bilen parkert og sekken på ryggen bærer det av sted, over veien og opp i skogen. Til å begynne med er det bare å følge skogsveien framover, der den svinger seg opp åssiden. Underveis stopper vi for å finne flere geocacher, den første i «Pølsesvingen». Her er det grei utsikt mot lavlandet nedenfor.

Ved pølsesvingen. Vi gikk ikke innover i retningen bildet er tatt.

Veien svinger seg videre oppover, og vi nynner på forskjellige sanger. Etter hvert kommer litt isete partier, og snø i kanten. Det er stas, vi kan jo ikke gå på bar bakke når det finnes snø og is. Det blir et par småfall, men bare av den sorten som er gøy, og vi kommer stadig høyere.

Med snø og is er valget enkelt, bar bakke er kjedelig!

På veien møter vi en eldre dame, som kan fortelle at det går en rekke stier i området også, og hun forklarer noen av dem. Vel hjemme kan jeg konstatere at disse ikke står på kartene jeg har, så da blir jeg vel nødt til å rekognosere ved anledning.

Ei lita hytte, med campingvogn og uthus. Stas for en liten kar.

Litt etterpå kommer vi forbi en hytte, et lite høydepunkt på veien for Casper, før vi tar den siste stigningen oppover. Nå begynner det å bli litt kjedelig for Casper, men det går fort over når vi runder toppen. Her er det på en plass med en liten presisering for de som ønser å følge ruta vår. På toppen har vi et kryss som i praksis er firearmet. Her skal vi rett fram. Høyre går i retning Røysjø (det er også en fin tur, men lenger), venstre er en rundtur men vi skal rett fram. Når vi følger veien rett fram så kommer vi snart til en sti som går ned til høyre. Denne følger et bekkefar ned mot Trekstiklevannet. Det er denne stien vi følger.

Stien ned til Trestiklevannet, bildet er tatt på vei tilbake.

Med sti er eventuelle klager om kjedelig, trøtt, sliten og lignende en saga blott. Det går i greit tempo nedover, selv om det er litt glatt her. I bunnen kommer vi over en liten bru, det går over et lite myrområde, og vi er borte ved Trestiklevannet.

Casper på den lille brua. Alle røttene kan være verdt å merke seg hvis du kommer på løpetur.

Med is og mildt vær er det fint, en del overvann, og isen «spiller», mens jeg tar fram stormkjøkkenet for å koke vann til kaffen, og vi setter oss ned og nyter naturen med mat og drikke.

Om lidt, er kaffen klar.

Mat er obligatorisk på tur.

Siden det begynner å bli litt sent, tar vi returen i ganske greit tempo for å komme tilbake til bilen før det blir mørkt. Returen er enklere enn veien opp, for det første starter den med noe som er mer morsomt (sti), og etterpå går det nedover.