Ula-Herfell, Larvik

Fakta

• 7 km (rundtur)
• 4 timer (vår tid)
• Ca 220 høydemeter
• Veldig lett, med unntak av Herfellsteinen (Moderat-Vanskelig)
• Geocacher
• Fin utsikt
• Badestrand
• Barnevogn, unntatt opp til Herfellsteinen

Turbeskrivelse

I dag gikk turen til Ula, for en rundtur her. Overraskelsen var stor når vi fant at den øvre parkeringsplassen var stengt, og vi måtte parkere nede i havna. Ikke at det gjør så mye vinterstid, for det er gratis å parkere uansett.

Teiner i Ula.

Med bilen parkert gikk turen først opp til Ulabrand, en statue som står på en høyde noen hundre meter mot sør øst. Ulabrand var los i over 30 år i Ula, og med det kom behovet for å forklare for Casper hva en los er, og hva han gjør.

Ulabrand

Fra Ulabrand går det tilbake ned i bebyggelsen, og fortsetter nordover, innover i skogen og til Herfell, som viser seg å være et trivelig hyttesamfunn, med en fin strand og friluftsområde. Her er det mange fine sitteplasser, og jeg kan levende forestille meg at det er mye liv her sommerstid.

Urd har herjet.

Fra Herfell følger vi en grusvei et stykke, det er ikke favoritten til Casper, men med noen geocacher langs veien så går det helt fint. Når vi etter hvert tar inn på skogsvei/sti igjen kommer motivasjonen raskt tilbake. Enda bedre blir det av noen «klatreoppdrag» ved siden av stien. Vi følger stien fram til et kryss, hvor vi tar til venstre mot bebyggelsen.

Vinden har tatt toppen av ei gran.

Akkurat ved bebyggelsen må jeg ta fram Norgeskart. Vi skal opp på Herfellsteinen, men hvordan kommer vi oss opp? Typisk, ikke en sti å se på kartet. Da får vi gå i Monsen-modus, og analysere kartet. Det viser seg at området vi står ved er den slakeste siden av åsen, og vi står det som må være et lite bekkefar. Av erfaring går ofte stier og bekkefar samme vei, så jeg tar peiling på bekkefaret, i håp om at det går an å følge det oppover. Etter ca 10-20 meter blir vi belønnet, da det viser seg at bekkefaret plutselig har blitt til en sti, som vi kan følge helt til vårt mål oppe på toppen.

Stien opp på Herfellsteinen går her

På toppen blåser det friskt, så planen om å spise mat med utsikt mot Ula blir lagt på is, men på den andre siden, mot Herfell, er vi i le, og jeg kan fyre opp stormkjøkkenet for å lage meg kaffe.

Fin utsikt over Herfell

Lesiden funnet, og snart blir det kaffe.

Casper koser seg med mat i lyngen.

Mat og drikke er helt topp, og vi koser oss, før vi blir nødt til å gjøre som Lars Monsen i årets første episode av Monsen på Villspor: Finne veien tilbake.

Herlig landskap, på Herfellsteinen.

Vel nede følger vi fortsatt veien tilbake, til stikrysset, og her går det da til venstre gjennom skogen. Vi følger siden vei og går opp til den store parkeringsplassen (som er stengt), og følger blåmerket sti ned mot stranda. Her kommer vi forbi lykkestien, og skal vi tro Casper så fungerer den kjempefint, han ble i hvert fall i strålende humør.

Casper koser seg på Lykkestien.

Ned på stranda besøker vi en hule (som Casper klatrer helt inn i), og vi tar en tur ned på selve stranda.

Hula som Casper gikk inn i.

Herfra kommer årets nyttårshilsen fra oss.

Det her herlig å være her nede og høre havet bruser når det slår inn over stranda.

Koselig på stranda

Turen er nesten over, det er bare sjarmøretappen tilbake til bilen igjen, og vi kan si oss godt fornøyd med en tur på 4 timer og 7 kilometer.

Tilbake til Ula