Vardekollen – Skroppfjell, Kongsberg

Fakta

• 5,4 km (rundtur)
• 3:30 (vår tid, inkl matpause)
• Ca 400 høydemeter
• Krevende
• Geocache
• Bålplass
• Toppekasser
• Klatretre
• Kart: Turkart Hajern-Skibergfjell-Gravdalsmarka

Turbeskrivelse

For litt tre år siden gikk jeg og Casper en tur til Vardekollen. Nå har han blitt større, og det var på tide å gjenta en vellykket tur, og gjøre den litt lenger. Derav er også vanskelighetsgraden satt et hakk høyere.

«Trollskjegg»

Starten på denne turen er akkurat som forrige gang, opp på Vardekollen. Men nå går vi turen tidligere på året, så det er det er ikke noe liljekonvall eller jordbær denne gangen. Det er derimot rikelig med vakre blåveis. Mange tror at blåveisen er fredet, det er den ikke, men det er likevel fint å la den stå slik at andre turgåere også kan få glede av dem.

Vakker blåveis

Turen opp er like fin som forrige gang, og like bratt. Dette er bør nok ikke være den første turen du tar med barna på. Men det er mange fine varder oppover, og har du lest boka «Varden Steinar og drømmen om å gå» så er det fullt mulig å komme med en og annen historie på veien, som fenger de små. Den boken kan helt klart anbefales til turglade barn.

En av mange varder underveis

Halvveis opp er Casper sliten, og hva er da mer naturlig enn at han finner ut at det er et tre og noen store steiner langt oppi ei ur, og dit vil han. Da er det bare for far å vente, å la han klatre. Fysiske utfordringer er bare positivt, det er ikke mye galt med motorikken i hvert fall.

Casper har funnet seg et fint sted å klatre opp til.

Flere steder på veien får vi små glimt av utsikten, men det er ikke før vi når toppen av Vardekollen at den virkelige utsikten åpenbarer seg. Her er det fint å sette seg ned, og som vanlig nyter vi et måltid. Det har også blitt vanlig at jeg har med stormkjøkkenet og koker meg litt kaffe på turen, så også denne gangen.

Flott utsikt

Tid for lunsj

Forrige gang vi var her var Casper mindre, så jeg tenkte ikke på det fine klatretreet her oppe. Det gjorde jeg forsåvidt ikke denne gangen heller, før Casper var på full fart opp. Tanken gikk fort til en tur vi hadde utenfor Søgne hvor Casper plutselig ropte ned: «Har du hjertet i halsen nå, farmor?». Nå har i hvert fall jeg og kona blitt vant med at han forsvinner opp i trær før vi rekker å reagere.

Casper på full fart opp i ei furu

Etter lunsj går turen videre innover, på «Casper-vei» som han selv kalte det. Kort fortalt betyr det smal sti, som svinger seg hit og dit, opp og ned over små høyder, hoppe over bekker, balansere på noen stokker over ei lita myr og annet som er gøy. «Casper-vei» er også det jeg liker liker best selv, både å gå og løpe på. Denne turen vi går er forresten en fin utfordring som løpetur for voksne.

Casper-vei, med gode muligheter for blåbær senere på året

Etter en stund kommer vi over Skroppfjell, som på ingen måte har en like slående utsikt som Vardekollen. Men, fordelen som Skroppfjell har er at vi stort sett er skjermet for menneskeskapt lyd. Her er det oss, og naturen.

Ved Skroppfjell

Fra Skroppfjell går det stort sett nedover, og da også mye raskere, og etter hvert på bredere sti. Dette er nesten en transportetappe.

Kjuke

Derfor ble vi også overrasket når vi halvveis nede fant en aldri så liten perle av et sted. Her var en liten kulp, rennende vann, blåveis på siden og et lite sted for Casper å sitte. Det var rett og slett en liten idyll med friskt vann.

Idyll, med deilig, friskt rennende vann

Etter en liten stopp her gikk turen nokså rett ned til bilen. Alt i alt ble det en flott tur i fint vær. Jeg kommer garantert tilbake på løpetur, og det skulle ikke forundre meg om jeg kom tilbake med Casper, da kanskje også med telt.