- 600m (en vei)
- 20 minutter (vår tid opp)
- Ca 70 høydemeter
- Moderat
- Kart: Norgeskart
Turbeskrivelse
Noen ganger trenger du ikke å gå langt for å komme til et fint sted, Veslevanent på grensa mellom Holmestrand og Drammen er et godt eksempel på dette.
Anledningen for denne turen var ganske enkel, testing av nytt utstyr. Til jul hadde jeg og Casper fått HengeGøy (hengekøye/hammock), og Casper har bedt om å få en større tursekk. Glad i farger som han er, valgte han selvfølgelig oransje framfor en nøytral blå farge.
Området på grensa mellom Holmestrand (tidligere Sande) og Drammen har jeg besøkt flere ganger, blant annet i forbindelse med turorientering. Minnene fra dette sa meg at vi skulle gå opp stien fra parkeringsplassen. Casper var stolt som en hane over å ha fått ny sekk, og spent på å sove i hengekøye.
Fra starten går det oppover. Det er ikke veldig langt oppover, men det er litt teknisk med mye stein og røtter. Stien er tydelig, og praten går lett mens vi rolig tar oss oppover. «Jeg kommer ikke til å løpe fra deg nå, pappa» sier Casper. Ikke helt overraskende igrunn, all den tid han ville bære tingene sine selv:
- Sekk
- Sovepose
- HengeGøy med tau
- Klær
- Noen småting
Sekken hans var på ingen måte full eller veldig tung, men den var både større og tyngre enn han var vant med. Bonus er at sekken nå henger mer på hoftene, så det er langt lettere å bære. Helt til vi kommer til nedstigningen til Veslevannet. «Dette var gøy», sier Casper. Det er småbratt, smalt, røtter, steiner og trær der vi trår mer eller minder på en hylle i løse lufta ved siden av vannet.
På ned til vannet så jeg at jeg hadde husket helt rett. På den andre siden av vannet ligger en fin liten ås med åpen furuskog og fin lyngbunn. Perfekt for hengekøye. Vi følger stien litt opp mot sørsiden av åsen, og går så ut i terrenget/utydelig sti over åsryggen mens vi ser etter et fint sted å henge opp to hengekøyer. På nordsiden finner vi det vi er på jakt etter: Tre trær som står pent som en trekant der vi kan henge opp to hengekøyer. Som en bonus er det en liten steinhelle til stormkjøkkenet ved det ene.
Det blir en fin kveld hvor gutta skravler, spiser litt sjokolade og kjeks, jeg tar meg en kopp kaffe, og vi bare koser oss, før vi legger oss til å sove under åpen himmel. Vi har fått advarsler om at det kan bli kaldt i hengekøye, så soveposen er tresesongers, vi har et fleecepledd under oss, og ull/fleece på kroppen. Ca kl ett på natta må jeg ta på meg fleecegenseren i tillegg. To timer senere våkner jeg av at Casper må på do. Han fryser. Vi bestemmer oss derfor for å pakke sammen, og gå tilbake til bilen. Eneste lyset vi har er «lommelykt» på mobiltelefonen.
På vei ned til bilen snakker vi om hva vi kunne gjort annerledes. Vi er enige om at varmere klær hadde vært fint, varme sokker og kanskje ei lue. Men, det har vært en fin tur, og en fin læring, selv om vi gikk hjem midt på natta. Når vi setter oss i bilen gir den oss advarsel om «Veien kan være glatt». Akkurat, det er ned mot 0 grader, en god del kaldere enn det sto på varselet jeg så på.
Vi er enige om at dette ikke er siste tur med hengekøye, men at det bør bli litt varmere først. Og vi må ha med med varmere klær å sove i.