Frebergkastet, Horten

Fakta

• Ca 250m (en vei)
• 10 minutter (vår tid, en vei
• Ca 25 høydemeter
• Lett
• Grillhytte
• Bålplass
• Benker
• Geocache
• Merket sti
• Fin utsikt
• Toppekasse
• Kart: Turkart Horten Kommune, 1:15000, 2006, Horten Kommune/Horten og Omegn Turistforeing (Turistinformasjon Horten)
• Ikke barnevogn

Turbeskrivelse

Denne turen må sies å være litt utenom det vanlige. Den er kort («er vi framme alt?»), er lett, har fine naturopplevelser, og det er kort retrett til bil (eller grillhytte) dersom regnet skulle overraske. Siden stien vi følger er en del av kyststien, så er det fint mulig å gjøre turen lenger, alt etter eget ønske. For de voksne kan en løpetur langs kyststien fra Horten til Holmestrand anbefales, selv om det kan være vanskelig å finne merkingen noen steder.

Vi parkerer i Frebergveien, og Casper er bekymret for at vi skal gå på vei, en bekymring som straks blir gjort til skamme.

Her kan det bli skikkelig vått

Vi går rett inn på stien, og krysser en liten bekk. Det har vært en del dager uten nedbør nå, så det er lett å krysse bekken i dag. Men, det kan bli veldig vått her, og glatt. Skotøy kan med fordel vurderes ut i fra siste dagers nedbør, ikke bare i dag.

Når vi kommer over på den andre siden får jeg akkurat den beskjeden jeg håpet på. «Det er fiiiint her!»

Det er fiiint her!

Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Her er mengder med hvitveis, og vi finner en rekke andre kjente og kjære blomster, som smørblomst og natt og dag.

Det er også mengder med liljekonvall på vei, så jeg/vi må nok tilbake om et par uker også.

Liljekonvallen blomstrer snart

Vi passerer et hult dødt og et hult tre, det går opp en liten bakke, og vips, vi er framme.

Casper ved grillhytta

Casper synes det er kult med grillhytta, hvor vi også finner litt industrihistorie fra Holmestrand.

 

Utsikten er fin, og vi kan se Frebergvik, Slettefjell/Veggefjell, Hurum, Langøya, Mølen med mer.

Utsikt mot Slettefjell/Veggefjell

Vi setter oss ned og koser oss med litt med brakt mat og drikke, og nyter livet mens vi hører på fuglene.

Ettermiddagskos

Natt og dag, eller stemorsblomst som den egentlig heter

Etterpå vender vi snuta tilbake til bilen. Det er ikke lange turen, men det er fint her, rolig, og stedet passer veldig fint om du bare vil ha en kort tur, som i dag som Casper allerede hadde vært på tur med barnehagen.

Botnemarka, Holmestrand

Fakta

• 2,4 km rundtur
• Ca 35 høydemeter
• 1 time (vår tid, inkl et par stopp)
• Bålplasser
• Gapahuk
• Lett
• Turorientering
• Kart: Tuorirenteringskart Botnestua

Turbeskrivelse

Botnestua er kjent for mange, spesielt som utganspunkt for turer i lysløypa, det være seg på ski, til fots eller på sykkel. Mange tar turen hit på søndager, for å ta turen inn til Brannåsenhytta, eller enda lenger. Lysløypa er bred og fin grusvei, og egner seg fint for de som ønsker å gå tur med barnevogn. For Casper, som er «allergisk» mot veier, er det heller dårlig. Heldigvis har Botnemarka mer å by på.

Vi starter ved Botnestua

Turen vår går nesten ikke i lysløypa eller på vei, vi er på jakt etter stier. For å finne dem er det en fordel å være kjent, eller å ha funnet fram et orienteringskart. Heldigvis har jeg vært i området før, og jeg har orienteringskart. Fra Botnestua går vi sørover, og passerer Botnestua barnehage. Her er det lekestativer som barna kan boltre seg i.

Lekeplassen til Botnestua barnehage

Når vi har passert barnehagen, hører jeg et gledesrop når Casper oppdager stien. Denne fører oss ned til veien, som vi krysser, for så å gå innover i skogen. På vei inn i skogen passerer vi et lite stup på venstre side, og Casper sier at han vil opp der.

Jeg vil opp der, pappa!

Ikke noe problem, jeg vet noenlunde hvor stien går opp på baksiden. Ved to store steiner tar vi til venstre, og følger en liten men våt sti. Det tar ikke lange tiden før vi kommer opp til toppen, hvor vi finner noen gamle hustufter, og fin utsikt mot Gullhaug.

Hustufter

Nede igjen fortsetter vi innover i skogen til vi kommer til traktorveien. Det lette alternativet hadde vært å følge denne mot venstre. Vi valgte det fine alternativet, og krysset veien og gikk inn på en smal men merket sti. Denne går nordover, bare få meter fra veien. Men, det er en mye finere opplevelse. Noen steder kan vi se at det er gjort opp bål. Fuglene kvitrer ivrig rundt oss.

En av flere bålplasser underveis

Vi ser Hvittingen i det fjerne, det høyeste punktet i Holmestrand kommune.

Vi tar første avstikker ned til venstre og ned på veien igjen, hvor vi tar til høyre ned en liten bakke. Her møter vi igjen på blåmerket sti, og vi følger denne opp til venstre. Denne stien tar oss opp og ned, tilbake til lysløypa.

Nok en bålplass på turen.

Vi følger lysløypa en liten bit, før vi tar «snarveien» i form av en sti inn til venstre. Her er nok en liten bålplass. Nede ved skileken tar vi en tur oppom gapahuken, før vi følger veien og tar stien over kuleløypa tilbake til bilen.

Gapahuken ved skileken

Kuleløypa er mer morsom enn grusveien ved siden av.

Ryksåsen, Re/Holmestrand

Fakta

• 5,4km rundtur
• Ca 150 høydemeter
• 2 timer og 30 minutter (vår tid)
• Merket sti
• Utsiktspunkter
• Bålplass
• Benk
• Geocache
• Lett
• Ikke barnevogn
• Utsikt
• Naturreservat
• Kart: Ryggsåsen naturreservat, 1:10000, 2015, Klima- og miljødepartementet

Turbeskrivelse

Dagens tur gikk til Ryksåsen (navnet Kartverket bruker). Andre navn som brukes er Ryksås (henholdsvis Søndre Ryksås og Nordre Ryksås), og Ryggsåsen, som forøvrig er navnet på det nyopprettede naturreservatet. Nok snakk om navn, over til turen.

Skjerpe, utgangspunktet for turen

Utgangspunktet for turen er ved skjerpe, en parkeringsplass ikke langt i fra Holtungveien, helt mot sør på vestsiden av Ryksåsen. Selv om denne turen er lett, så er det ca 150 høydemeter på turen, og en god porsjon av dem kommer allerede de første par hundre meterne. Det er ikke til å komme fra at det går litt sakte i starten, men så blir vi også belønnet med flott utsikt østover. Kanskje det mest markante landemerket er Våle Kirke.

Utsikt, første utsiktspunkt

Under det meste av turen går vi i et landskap med et teppe av hvitveis. Det er enorme mengder i skogen. Men, det er også andre blomster. Før Søndre Ryksås vokser noe opp, jeg er ikke helt sikker men jeg regner med at dette blir til Liljekonvall.

Liljekonvall i anmarsj?

Jeg har i hvert fall planer om å komme tilbake senere og se.

Mobilmast, midt inni naturreservatet. Masta ble satt opp før naturreservatet ble opprettet.

Vi passerer mobilmasta, og kommer over et skilt som peker ut selve toppen. Slike topper midt inne i en skog er ikke alltid den overveldende opplevelsen.

Toppen tar ikke akkurat pusten fra deg.

På veien videre kommer vi også over blåveis, i ymse forskjellige farger. Blåveiesen er mest kjent for sin blå farge, men kan også være knall rosa.

Blå og rosa blåveis

Det blir en liten rast på veien oppover, før vi kommer til en lengre nedoverbakke, og en fin liten løpetur for Casper.

En liten pust i bakken

Han tar pauser innimellom så jeg kan innhente han. I enden av nedoverbakken kommer vi til et kryss, hvor vi tar til venstre opp en steinete bakke, som har vært traktorvei tidligere. Det går litt oppover, men er ikke bratt. Vi passerer restene av et branntårn, før vi kommer framt til det siste (og dårligste) utsiktspunktet på turen. Her setter vi oss ned og spiser maten vår.

De forrige utsiktspunktene var bedre

På veien tilbake er det ikke noen utsiktspunkter, men flere blomster dukker opp, som vi ikke kjenner til. Først denne her.

Ukjent Blomst #1

Vi kommer også forbi et tre som har mistet all barken sin, her vil jeg tro at elgen (eller et annet dyr med horn) har lekt seg litt med treet. Det ser ganske ferskt ut.

Har elgen vært på ferde?

Vi kommer forbi «en port» som Casper kaller det.

«En port»

Et merkelig tre er det i hvert fall. Stedsvis er det bløtt, stedvis er det enda flere flotte tepper med hvitveis.

Flotte tepper med hvitveis

Casper leker med to pinner underveis. Han er visst Jay, og de er våpnenen hans.

«Jay»

Vel, helt til han finner ut at han skal være en elg isteden.

Elg

Mot slutten av turen dukker denne planten opp, nok en nyskapning for mitt vedkommende.

Ukjent blomst #2

Vi kommer forbi en benk som har sett sine bedre dager, her har det nok vært fin utsikt tidligere når det var mindre vegetasjon mot vest.

Gammel benk

Plutselig blir jeg var av en masse fliser på stien. Hva er dette for noe? Jeg tviler på at det er noe menneske som har laget dette, og av dyr har jeg bare en kandidat, som vi har hørt på turen. Hakkespetten. Men, hvorfor vil han hakke så fælt så lavt? Casper kommenterer at han har jobbet fælt, og jeg kan ikke protestere på det. Jeg tror hakkespetten har vært på jakt etter mat.

Verket til en hvitryggspett?

Så går det videre, forbi noen stikryss uten de helt store hendelsene, før vi kommer ned til bilen igjen. Deler av turen var ikke kjempespennende, men vi fikk oppleve og se litt forskjellig, og alt i alt hadde vi en fin tur.

Skånevetan, Horten

Fakta

• Ca 850 meter (en vei)
• Ca 70 høydemeter
• 30 minutter (vår tid, en vei)
• Litt vanskelig for de minste, moderat-lett for de største
• Geocacher
• Bålplass
• Toppekasse
• Utsikt
• Kart: Turkart Horten Kommune, 1:15000, 2006, Horten Kommune/Horten og Omegn Turistforeing (Turistinformasjon Horten)
• Barnevogn på starten, men ikke helt opp til toppen

Turbeskrivelse

I dag skulle jeg prøve tilværelsen som alenepappa til tre. Nei, jeg har ikke plutselig både blitt skilt og fått to unger ekstra, men kona var på jobb, og vi hadde avtalt at vi skulle hente barna til et vennepar av oss i barnehagen. Med andre ord, jeg kom hjem fra jobb (og barnehage), med tre små gutter. Hva passer vel bedre da, enn å ta en «gutta på tur». Plannen kom fort, Skånevetan ved Nykirke. Dette er en tur vi har gått flere ganger, men siste gang var før jeg startet denne bloggen.

Turen er skiltet, med unntak av stien som tar av senere

Etter å ha inntatt pannekaker og pakket sekken ble det en liten tur til parkering. Her spratt guttene ut av bilen, og det tok ikke lange tiden før løpesteget var på plass. De to eldste løp først, mens «også meg» kom etter.

Vent på meg!

Den første biten er ikke veldig spennende, det er grusvei/traktorvei. Men Casper har vært mye ute på tur, og har alltid noe å fortelle. I starten går vi langs et strømførende gjerde, og han anbefaler klart å holde fingrene unna. Han var vel bare to år gammel når han fant ut hvordan det fungerte, og det husker han fortsatt.

Forvirring i dirigeringen

Vi kommer til en liten bakke, og det renner en liten bekk ved siden av veien. Minstemann synes det er stas med rennende vann. Og å kunne kaste små steiner ut i vannet. Det er også mange fine blomster på veien. Hvitveis, blåveis og hestehov er lette å kjennne igjen, men i starten fant vi også den mer sjeldne gulveisen.

Tett teppe med blomster

Mot slutten av bakken kommer vi til nok et skilt, og vi tar innover mot høyre, på en traktorvei. Jeg bøyer meg ned og viser traktorspor til minstemann, og forteller at det er traktoren som lager slike spor. Ikke lenge etterpå skal vi treffe på denne, når vi tar til høyre på stien opp mot toppen.

De to eldste er på jakt etter stien

Her blir jeg møtt av en overraskelse, siden sist har skogen blitt snauhugget, og nå er det et plantefelt. En mengde pinner stikker opp av bakken, og jeg forteller (og viser) at de er satt der for at bonden skal se hvor han har plantet trærne sine.

Bambuspinnen viser hvor treet er plantet

Det går greit oppover stien, og vi kommer fram til den lille klatreetappen. De to eldste spinner opp uten problemer, men her blir det litt mer utfordrende for minstemann. Men, han jobber seg oppover. Innbitt og konsentrert, han skal også klare.

Når de store gutta kan, så kan jeg også!

Et par av de vanskeligste steinene løfter jeg han over, men ellers jobber han seg oppover for egen maskin. Ikke rart det smakte med tursjokolade og kjeks på toppen.

Gutta er samlet på toppen

Drikke hører også med

På toppen skriver vi oss inn i «manntallet» som Casper kalte det. Jeg har sikkert sagt det selv en gang siden han har snappet opp det ordet. Vi koser oss, ser på utsikten. Plutselig roper eldstemann ut: «Jeg ser Langøya»! Og han har helt rett.

Utsikt hjemover, med Mulodden tydelig midt i bildet

Det er bare ett av mange kjente steder man kan se herfra. Jeg kan nevne Nykirke (selvfølgelig), Mulodden, Tofte, Horten og Moss. I noen retninger ses det gjennom trær, i andre retniger er det fri sikt.

Panorama, dessverre i motlys

Det kommer også litt hvor du står. Vi går litt rundt på toppen, guttene leker, løper, klatrer og har det fint.

Når en er på vei opp av «gangen», så er nestemann på vei inn etter

Å henge i en fjellbolt kan også være gøy

Bekymringen fra i går om at ungene kanskje ikke orket er en fjern tanke. Casper leter også opp geocachen her oppe, så de andre barna kan se på. Og han forteller klart og tydelig at den skal legges tilbake akkurat slik den lå, sånn at andre kan finne den også.

Meditasjon?

I området på toppen finner vi mengder med blåbærlyng, men det er alt for tidlig for blåbær nå. Men, det kommer senere på året.

Blåbærlyng, her kommer mye gode bær senere på året

På vei nedover vil de to eldste leie minstemann, og det måtte jo skje meg en gang også: Det ble knall og fall når minstemann hopper ned fra en liten kant. Når jeg tar bilde av barna på vei ned ber jeg de alltid om å stå stille, så jeg er alltid beredt når de er på vei nedover. Jeg klarer å ta i mot en del av støtet, men ikke alt. Det blir litt skrik, men jeg får roet dem og hørt hvor de har vondt. Etter det jeg kan forstå har de ikke skadet seg, og det tar ikke lange tiden før de lekefaller nedover veien.

Gutta hjelper hverandre nedover

Vel nede kan vi avrunde en vellykket tur. Det var selvfølgelig ikke noe gøy at to ramlet, men det er noe man lærer av. Og, viktigst av alt, alle barna sier at de har hatt en fin tur. Det er sikkert ikke siste gangen jeg har vært her oppe.

Kvernhusvannet, Søgne

Fakta

• 3,9 km (rundtur)
• 1 time og 40 minutter (vår tid)
• Tilnærmet flatt
• Veldig lett
• Klatretrær
• Grillplasser
• Benker
• Badestrand
• Geocacher
• Barnevognvennlig

Turbeskrivelse

Med mildest talt usikkert vær måtte vi ta noen vurderinger med tanke på dagens tur. Noenlunde flatt og godt underlag ville være en fordel, siden det hadde regnet ganske mye. Valget falt derfor på Kvernhusvannet, en runde som vi ikke har gått tidligere.

Framme ved parkeringsplassen er det flere biler, så det er tydelig at vi ikke er alene her. Været er også bedre her enn det var på Nodeland når vi dro derfra, her truer solen med å bryte gjennom.

Fin sti (eller vei) rundt vannet

 

Veien rundt vannet er stort sett som på bildet, og er ikke veldig spennende for barn. Men, det er mye langs stien som kan fatte interesse.

Ikke lenge etter start passerer vi en fjellvegg som er helt dekt med mose.

Fjellvegg, dekt av mose

 

Langs veien er det mye Kristtorn, et tre som vi ikke er vant til å se på Østlandet. Med tanke på barn (og voksne) er det verdt å merke seg at bærene er giftige for mennesker.

Kristtorn

 

Flere steder langs veien krysser vi små bruer av forskjellig slag. Det er en kjærkommen avveksling.

En av flere bruer på veien

 

Mange steder er det satt opp benker. Akkurat dette stedet er litt spesielt, her er det kun få meter fra Saltvannet på høyresiden, til innsjøen med ferskvann på venstresiden. Høydeforskjellen mellom de to kan ikke være mer enn en meter eller to.

Det er mange steder å sette seg ned for nyte medbrakt mat og drikke

 

Mange steder langs turen ser vi at vannet har forvitret fjellet. Her kan man tydelig se at kvartsen er mye hardere enn resten av fjellet, den har ikke blitt slitt i samme grad som resten av fjellet.

Forvitret fjell

 

Ved speiderhytta var det en del folk, så vi satte oss på en benk litt lenger opp, for å nyte en kopp kaffe og sjokolade.

Speiderhytta

 

Casper klatret opp i et tre, og kom med dagens gullkorn: «Har du hjertet i halsen nå, farmor?»

«Har du hjertet i halsen nå, farmor?»

 

Like etterpå får vi besøk av en fin pus, som etter hvert skal følge oss ca halve runden.

Trofast følgesvenn

 

Noe har gnagd på treet, jeg er usikker på om det er en bever, for den pleier vel ikke å gnage over et så stort område på treet?

Noe har gnagd på treet

 

Vi kommer forbi en sandstrand. Her er det benker å sitte på og grill. Det er nok trangt om plassen her en varm sommerdag.

Ved sandstranda tok jeg meg en tur opp i et tre

 

Pus følger fortsatt etter oss, men vi møtte noen som hadde med seg en hund. Da var det best å flykte i trygg retning, opp.

Det er best å flykte i trygg retning!

 

Casper sa dette treet var en kanin, med to ører, øyne og munn.

Kanin?

 

Ved steinalderboplassen er det en slags liten hule. Her er det også et informasjonskilt, og en av geocachene på turen.

En slags hule, ved steinalderboplassen

 

Mot slutten ble været enda bedre, og det er fint å se ut over vannet.

Fin utsikt ut over Kvernhusvannet

Bukksteinen, Songdalen

Fakta

• 3,9 km (tur/retur, inkl geocache)
• 2 timer 45 minutter (vår tid, tur/retur)
• 170 høydemeter
• Litt krevende
• Geocache
• Toppkasse
• Flott utsikt, i alle retninger
• Ikke barnevogn

Turbeskrivelse

Turen starter ved enden av den gamle postveien. De første 400 meterne går på denne veien. Normalt sett vil dette være et kjedelig strekk for Casper, men her er det trær med spennende røtter og steiner lagt opp som han kan hoppe mellom, så dette går helt fint.

Casper oppi rotsystemet til et tre

 

Steingjerde er gøy!

 

Det tar ikke lange tiden før vi kommer fram til skiltet som viser vei retning Bukksteinen.

Casper har fått los

 

Skiltet retning Bukksteinen

 

Her går det bratt oppover. Stien er bred og fin, og lett å følge, men det er som sagt bratt. På veien må vi klatre over et par trær som har falt over stien. Ved siden av oss sildrer en liten bekk livlig, med sine små fossefall.

Bekken renner livlig

 

Casper synes det blir slitsomt, og må ha en liten mini-hvil.

Casper tar en liten hvil

 

Da merker vi at det lukter svidd, men slår oss først til ro med at det sikkert er noen som griller på toppen. Det skulle vise seg å være feil, når jeg plutselig ser røyken, og går for å undersøke. Ikke et menneske å se, men en liten ulmebrann. Det freser stygt når jeg heller på en halvliter med vann. Siden jeg ikke er sikker på om dette er noe som kan ha gått ned i bakken ringer jeg brannvesenet for sikkerhets skyld, og de tar seg en skogstur.

Ulmebrannen var ikke stor, men vi tok ingen sjanser

 

VI kommer møter en sti som er merket med gult, men vi fortsetter å følge de blå merkene, det er de som fører til Bukksteinen.

Mye fin og grønn undervegetasjon

 

På veien blir det nok av små og store utfordringer, litt klatring på veien.

Litt klatring for å komme opp

 

Langs løypa dukker det stadig opp forskjellige artige trær.

Et av mange artige trær på veien

 

Omsider flater det ut, og vi kommer opp på toppen, med varde, toppkasse, god utsikt i alle retninger, og masse plass å sitte på.

Casper på varden

 

Mat hører med på tur

 

Her setter vi oss for å spise maten. Kaffen blir utsatt, fordi det var såpass surt, at vi heller valgte å returnere.

Utsikt mot havet, og industriområdet på Mjåvann

 

På vei nedover får jeg en hyggelig melding fra brannvesenet, og vi måtte selvfølgelig sjekke hvordan det så ut.

Casper synes det blir litt kjedelig på veien, så spikkekniven blir tatt fram, så han spikker på en pinne på veien nedover.

Casper spikker på veien nedover

 

Nodefjellet, Songdalen

Fakta

• 4,8 km
• 2 timer og 10 minutter (vår tur)
• Ca 165 høydemeter
• Litt krevende
• Toppkasse
• Fin utsikt
• Geocacher
• Ikke barnevogn

Turbeskrivelse

Turen vår starter fra Solsiden Bopark i Nodeland, nærmeste nabo til jernbanestasjonen. Vi går inn på Kuliavegen, og her er det best å passe på barna. Det er en trafikkert vei, og fartsgrensen er 80 km/t.

Kuliavegen

 

Men, vi skal heldigvis ikke gå på denne veien mer enn ca 100 meter, før vi finner veien som tar av inn til høyre. Veien er skiltet, og en stor rød bom hindrer innkjøring (som om så veldig mange ville finne på å utsette bilen sin for en tur opp denne bakken).

Stien starter opp her

 

Starten her er bratt. Vi skal opp ca 65 høydemeter på en strekning på et par hundre meter, det gir en gjennomsnittlig stigning på ca 30%! Både store og små kan trenge en pust i pakken på veien opp her. Når vi ser bakover har vi allerede fått litt utsikt.

Bratt oppover

 

På sidene reiser steile fjellvegger seg, og noen steder har stein rast ut. Kona synes det var et fascinerende skar.

Steile fjellvegger

 

Når den første stigningen er unnagjort går det lettere. Det er noenlunde flatt, lett å gå. For de som liker den slags kan runden anbefales på det varmeste med terrengsko også, det er fint å løpe her. På flatene her oppe er det en masse blåbærlyng, og fristelsen er stor til å komme tilbake her senere på året også.

Casper i blåbærlyngen

 

Mot slutten av flata blir det litt mer teknisk sti, men fortsatt ikke noe vanskelig. Det blir da mer gøy for Casper, og han får fart på beina. Det tar ikke lange tiden før vi har kommet opp til toppen, hvor det er to kasser. En som inneholder en gradestokk, og en med ei bok hvor vi skriver oss inn i mantallet. Rett i nærheten er det flott utsikt i retning Tangvall, og vi setter oss ned og spiser medbrakt mat.

Utsikt retning Tangvall

 

Nina og Casper på toppen

 

Jakkene blir hent på en praktisk stumtjener.

Stumtjener

 

Artig tre på toppen

 

Etter litt mat (og kaffe for oss voksne) går turen videre. Casper hadde fått ladet alt av batterier, og spant bortover skogbunnen. Vi voksne fulgte etter i et behagelig tempo. Casper måtte vente litt innimellom, men det går helt fint. Når vi nærmer oss Hesttjønn blir det litt snø og is, og Casper ramler så lang han er, men det går helt greit. Casper småsynger, og trives tydelig godt i skogen. Vel framme ved grusveien begynner nedstigningen igjen. Mesteparten av snø og is forsvinner, og det går radig nedover mot jernbaneundergangen.

Meg og Casper i skogen

 

Jeg er spent på hvordan det går når vi kommer under denne. Den siste biten er flat, asfalt.

Snart tilbake til Nodeland

 

Heldigvis er det par geocacher her som vi logger på veien, det blir to små avbrekk på veien, og med lovnad om is på bensinstasjonen går denne biten greit også. Denne delen er for øvrig en del av barnevandrerstien, som går fra Kvinesdal til Grimstad.

Barnevandrersti

Det ble en fin rundtur, og vi kommer gjerne tilbake.

Årossanden, Søgne

Fakta

• 1,6 km (tur/retur)
• 45 minutter (vår tid, tur/retur)
• Flatt (unntatt turen op på knausen)
• Veldig lett
• Badestrand
• Svømmebasseng
• Lekeplass
• Klatretrær
• Barnevognvennlig (men delvis strand)

Turbeskrivelse

Dagens første tur går ved idylliske Årossand i Søgne kommune. Vi kom utenfor sesong, og parkerte på parkeringsplassen til leilighetene, men det er neppe populært i høysesong. Da kan man parkere ved Åros bru, og heller gå turen motsatt vei.

Et av mange «lekestativ»

 

Ved Åros Camping er den en fin lekeplass for de små. Her er flere forskjellige lekeapparater, klatrestativ, tau, hoppepute, en gammel sjark og mere til. Ute i vannet kan vi se trollet sitte på en liten holme og fiske, om han får napp vites ikke.

Får han noe fisk tro?

 

Vi går over stranden, og kommer over på klopp/bru. Casper leier Nina over brua. Jeg vet noen er bekymret over å ha små barn i vannkanten, men her er det stort sett så langgrunt at et ikke bør være noe problem. Casper kommenterer at han verken ser fisk, krabber eller hai i vannet.

Casper på brua

 

Langs stranden er det flere fine klatretrær. Noen har store, solide greiner, andre er mer utfordrende med korte stubber av greiner som er brukket eller kappet. Her burde det være fine utfordringer uansett om du er stor eller liten.

Et av mange klatretrær

 

Mot slutten av turen blir jeg oppmerksom på en stige som går opp på Sandefjellet. For en østlending virker det litt rart at det kalles et fjell, det er jo bare en liten knaus. Casper klatrer villig opp, og jeg og farfar følger etter.

Klatring er alltid gøy

 

Her oppe er det en liten sti, fin utsikt, og når vi nærmer oss toppen kommer vil til et hus. Det virker såpass privat at vi snur og går ned igjen. En titt på kartet i etterkant viser at hele fjellet tilhører huset.

Fin utsikt fra toppen

 

Vel nede av fjellet går turen tilbake til bilen. Det ble en kort liten luftetur, totalt 1,6 km på 45 minutter.

Yxney rundt, Sandefjord

Fakta

• 8 km, rundtur
• 4,5 time (vår tid)
• under hundre høydemetre
• Lett, unntatt en avstikker helt sør som var veldig vanskelig
• Bålplass
• Benker
• Geocacher
• Bademulighet
• Utsikt
• Rik flora
• Beitende dyr
• Toalett
• Vår runde er ikke barnevognvennlig

Turbeskrivelse

Snøen har begynt å smelte i nordfylket, men det ligger fortsatt endel igjen, så i dag så vi sørover for å finne dagens turmål. Vi har vært til Tønsberg Tønne før, og likte området. Nå har det kommet en hel del med nye geocacher i området, som også tar oss ut på mange nye stier og veier.

Klar for tur, og nye eventyr

 

Vi kommer til parkeringen ca kl halv ti, noen biler har kommet allerede, men det er fortsatt godt med parkering, og vi får plass rett ved bommen. Vi gjør oss klar for dagens tur, uten egentlig å vite hvor lang den kommer til å bli. Men, vi har med både mat og drikke, så det er ingen fare. Allerede før avgang påstår Casper at han har funnet krabber, uten at jeg tror nevneverdig på akkurat det. Men, etter å ha tatt en liten titt i skogen er jeg pent nødt til å gi ham rett.

Krabber, i skogen

 

Turen starter sørover på gruset vei, og som seg hør og bør klatrer Casper opp på en liten haug og poserer, og vil bli tatt bilde av.

Prinsen på haugen

 

Det tar ikke lange tiden før vi kommer til en sti som tar av inn til høyre, og denne skal vi følge. Stien er stort sett grei å følge, men noen steder blir det litt utfordrende fordi stien ligger gjemt under snøen. Casper setter stor pris på at det er litt mer utfordrende enn på forrige tur her nede.

Ikke fullt så tydelig sti, men fortsatt mulig å følge

 

Etter en stund kommer vi ut på en grusvei, og skal følge denne et lite stykke nedover. Det er ikke favoritten, men det går greit, og det er noen geocacher som vi logger på veien. Fjellet bærer tydelig preg på at vannet har jobbet med å forme det.

Vannet har jobbet fælt her

 

Etter en stund kommer vi igjen inn på sti, og vi kommer til noe av det beste ved denne runden, et lite jettegryte-eldorado. Ut i fra formasjonen her ser det ut som om vi står det som har vært en gedigen jettegryte, men i utkanten av denne er det en mange små jettegryter også, og en av disse har blitt åpen i bunnen, så nå er det bare en «steinbue» igjen, dette var rett og slett fascinerende, for store og små. Heldigvis var det en litt småvrien cache her, som gjorde at vi undersøkte området nøye, og fikk se alle disse artige fenomenene.

Vannet har jobbet hardt i «jettegryte-eldorado»

 

Herfra gikk det greit videre nedover til stranda inners i Ertsvika. Casper er fascinert av de små bekkene som renner ned i sanden.

Bekk i sandstranden

 

Hva det hvite er aner ikke jeg, jeg synes ikke det minner om salt. Her krysser vi over stranden og går videre sørover på vestsiden av stranden.

Fint i Ertsvika

 

Etter en rullesteinstrand får vi en kolle på venstresiden av oss, som vi skal opp på. Dette blir en utfordrende klatring, men omsider kommer vi oss opp, og vi kan nyte utsikten mot Tønsberg Tønne mens vi spiser nisten vår, til «musikk» av tjelden.

Utsikt mot Tønsberg Tønne

 

Lunsj…

 

Etter nisten begynner tilbaketuren. Vi kommer oss ned av kollen, og etter å ha rekognosert litt sørover, så går det tilbake til stranda. Her krysser vi over stranda, og går bortover betongkonstruksjonen og opp på østsiden. Nå er det ikke lange veien før vi kommer på kjente trakter, og vi møter på skiltet opp til Tønsberg Tønne.

Retning Tønsberg Tønne

 

Vi tar ikke turen opp her denne gangen, men kommer nok tilbake. Like etterpå dukker det første vårtegnet opp, en blåveis.

Trivelig vårtegn

 

På veien nordover går vi over en del klopper, og det er stas. Ved sandstranda innerst i Strandvika blir det en stopp, siden det er ei pinnehuske her, som han selvfølgelig må få bruke. Her dukker også et annet vårtegn opp, løvetann.

Pinnehuske er gøy, selv om det er sterkt sollys

 

Flere steder på turen ser vi sinnrike rotsystemer, dette var på langt nær det mest imponerende, men siden det lå rett ved stien så ville Casper krabbe inn i det, og bli tatt bilde av.

Casper i rotsystem

 

Noe etterpå kommer vi forbi en trollblyant, før turen går videre mot neste strand, i Nord Trubervik.

Trollblyant

 

Området her er godt tilrettelagt for de fleste behov, og det er toalett her, benker å sitte på, bålplass og naturligvis mulighet for å bade. Vannet ligger omtrent blikkstille, og det er et flott skue. Herfra tar vi veien bortover stranda, og finner en annen vei opp mot bilen.

Blikkstille i Nord Trubervik

 

Vel framme ved bilen kan vi loggføre 8 km, på 4,5 time, og det uten at Casper syntes det ble for mye. Men, når det er sagt, det tok ikke mange sekundene fra han satte seg i bilen til lyset gikk…

Haglebu-Flatvollen, Sigdal/Flå

Fakta

• 7,5 km (tur/retur)
• 2:15 (vår tid, tur/retur)
• Ca 100 høydemeter
• Lett
• Seter
• Gode muligheter for å se dyrespor
• Skitur
• Kart: Haglebu Skiløyper, Eggedal Turlag

Turbeskrivelse

Haglebuområdet er et fint område å ta med barna for å lære å gå på ski. Nordover fra Haglebu går det fine skiløyper i slak motbakke. Innimellom er det krydret med et par utfordringer, noen litt brattere bakker. Men, for det meste er lett terreng.

Turen vår starter ved Haglebu Skisenter

Turen vår starter ved Haglebu Skisenter, hvor det er gratis parkering. Herfra går det en liten bratt bakke ned, så er vi i skiløypa. Vi tar til høyre, mot Flatvollen. I de to neste løypekryssene holder vi til venstre, begge er tydelig skiltet.

Turen starter med en bratt nedoverbakke, Casper kunne ikke vente…

På vei oppover mot Flatvollen blir Casper etter hvert litt sliten, ikke så rart siden det jevnt og trutt går litt oppover. Likevel går det greit, og innimellom blir det historier om Haremann Hoppsadans når harespor krysser løypa.

Haremann Hoppsadans har vært på tur

Jeg forteller hvordan haren hopper, og hvordan vi kan se hvilken vei haren har hoppet. Vi ser andre spor også, for det meste av hund. Men, noen ganger dukker det opp mindre spor som jeg lurer på er av fjellrev.

Flotte skiløyper

Rundt en kilometer før Flatvollen flater det ut, og denne biten går ganske lett. Vi passerer en gammel seter rett før vi kommer fram. PÅ Flatvollen sitter vi i kanten av løypa, ved veien, og spiser medbrakt mat. Vi får mange hyggelige kommenterer fra andre forbipasserende. Vi brukte 1 time og 25 minutter opp hit.

Seter på Flatvollen

På vei nedover blir jeg var av et merke som taler sitt tydelige spor, en fugl har landet og tatt noe, kanskje i mus. Kan det være en ravn som har fått seg et måltid? De lever i hvert fall her oppe.

En fugl har fått et måltid

Litt lenger nede kan vi nyte synet av Bergshammeren, jeg håper å kunne ta med Casper opp der om ikke så alt for lenge.

Bergshammeren i vinterdrakt

Nedover går det radig, med mange slake utforbakker. Nå er ikke Casper sliten lenger, og returen går unna på 50 minutter. Til og med dens siste bratte bakken opp til parkeringen går han, med fiskebein.

I bakkene er det fiskebein som gjelder.

Vel framme kan vi loggføre 7,5 km på 2:15, i flott vær.