Kleveråsen, Sandefjord

Fakta

• 2km (rundtur)
• 1 time (vår tid)
• Ca 30 høydemeter
• Lett
• Gapahuk
• Bålplass
• Huske
• Geocacher

Turbeskrivelse

For en snau uke siden la jeg ut på en løpetur i skogen fra jobben, og snudde på ved parkeringsplassen som er utgangspunktet på denne turen. Underveis la jeg merke til flere stier, kart ble funnet fram, og planer lagt.

Stas å være på tur

Fra parkeringsplassen følger vi grusveien nordover. Ved første kryss tar vi mot venstre, og holder mot venstre opp en grusvei. Vi passerer en sti som går inn til venstre (vi tar denne på tilbaketuren). Jeg spør Casper om han finner en sti, og han småjogger framover, mens jeg holder meg i bakgrunnen. Stien blir raskt funnet, og han legger i vei innover. Det går slakt oppover.

Jeg har funnet stien, og har ikke tid til å vente på pappa…

Jeg tror nok at jeg er den som ble mest overrasket over det som møter oss. Vi er i Sandefjord, høyeste punkt på turen er under 100 m.o.h., og vi kommer til en spredt furuskog med med kun lyng som undervegetasjon. Vi er overhodet ikke ukjente med denne typen vegetasjon, men da pleier vi å være flere hundre meter høyere.

Et bedre klatretre skal du lete lenge etter

Det tar ikke lange tiden før vi kommer til ei «hytte», og det er ei huske her som Casper må prøve.

«Hytta»

Artig med huske i skogen

Veien går lett oppover mot toppen, og utsikten. Jeg skal ikke påstå at utsikten er enestående, men jeg synes det er ganske fint her oppe. På toppen er det mange stier på kryss og tvers, så det er bare å utforske området. Vi fant et sted hvor vi satte oss ned og spiste mat, med lysløypa «rett under føttene våre.»

Utsikten var ikke slående, men det var utsikt…

Et annet fint sted å sitte

På vei ned møter vi et eldre par på veien opp, og Casper blir utålmodig når jeg slår av et par ord. De forteller at de har kommet over jordet fra Åbol, og at de tok stien gjennom skogen istedenfor lysløypa, fordi det er mer behagelig å gå på sti. Jeg må bare takke, hadde det ikke vært for denne kommentaren hadde jeg sannsynligvis gått rett forbi stien, men nå tok vi den, og det var en fin liten sti. Neste gang jeg løper kommer jeg garantert til å løpe her også.

Casper på stein vi ble hintet om. Jordet i bakgrunnen, hvor lysløypa går langs kanten.

Vi kommer ned til jordet der veien mot Åbol går, men følger isteden lysløypa gjennom skogen, passerer stien vi tok opp tidligere, og kommer til den stien vi passerte. Her tar vi inn til høyre, opp mot jordet. Etter ikke lenge dreier stien tydelig av mot venstre, oppover. Her finner vi tydelige spor etter dyr, som Casper sier vi må ta bilde av.

Dyrespor, etter elg?

Så bærer det nedover, og vi kommer til gapahuken, som Casper gjerne ville at vi skulle besøke med en gang vi startet på turen. Casper er opptatt av at den er laget av både stein, tre og gamle blikkplater. Det er en stor og fin gapahuk de har her.

En stor og fin gapauk

Kommende speider?

Til slutt bærer det tilbake til bilen, og vi kan avslutte en kort tur på to kilometer. Det er kanskje ikke den mest spennende turen vi har hatt, men så fint at Casper forkynner at han vil tilbake og gå de andre stiene vi har sett, det er et godt tegn.